Finnmarks filmlys

Navn: Knut Erik Jensen Alder: 59 Yrke: Filmregissør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den pågående filmfestivalen i Tromsø byr på en norsk spillefilmpremiere: «Når mørket er forbi», signert Knut Erik Jensen. Dessuten inngår 17 av hans kortfilmer i programmet. For dem som ikke måtte vite det: Jensen er ingen sjarkromantisk heimføding som hylles av de innfødte i byen hvor han bor. Han er høyt aktet blant skarpskodde filmkritikere i utlandet. Og en gjenganger på internasjonale filmfestivaler.

For Knut Erik Jensen er det ingen vei utenom Nord-Norge og hjemfylket Finnmark. Tilhørigheten er sterk, ståstedet også. Med stor innsikt har han beskrevet landsdelens dramatiske historie, mange vil huske dokumentarserien «Finnmark mellom øst og vest».

Seinere har spillefilmene «Stella Polaris» (1993) og «Brent av frost» (1997) trukket linjene mellom okkupasjon, brent jord og etterkrigstidas stormaktspill. Skildret gjennom mennesker som fikk livene merket av kald krig, spionasje og kommunistfrykt. Men nå - «I mørket er forbi» - er det landsdelens turbulente samtid og kampen om fisken som er det underliggende temaet. Manusforfatter er for øvrig hammerfesting og «Brennpunkt»-redaktør Alf R. Jacobsen.

Jensen styrer unna konvensjonene, hans særegne filmspråk begeistrer mange og skaper usikkerhet hos andre. Hans kunst utfordrer og engasjerer, Jensen vil «lage komplisert film som likner på selve livet». Og hittil har ingen beskyldt ham for markedstilpasning og publikumsfrieri. Håndverket er tilegnet gjennom flere tiår bak kamera. Filologutdannede Jensen tok filmskole i London på 70-tallet og har 20 år bak seg i NRK.

Det finnes altfor lite høy og vindruer i karrige Finnmark, det er regissørens egen forklaring på hvorfor elskovsscenene i hans filmer framstår som temmelig eksotiske. I «Brent av frost» boltret Gørild Mauseth og Stig Henrik Hoff seg i en båt full av småsei. I hans siste film er det torskelever som er rammen rundt erotikken.

Jensen har etter hvert mottatt mange priser, mest rørt var han nok når han fikk Arne Skouens ærespris i fjor. Inkludert rosende omtale fra den store mesteren sjøl.

Han føler seg hjemme blant frilynte og storkjefta fiskere på Café Nøden i hjembyen Honningsvåg, dagen etter drikker han rødvin med kultureliten på Theatercafeen i Oslo. Men han nekter å isolere seg i sitt kunstneriske fyrtårn, omgang med kystfolket i nord er sentralt for ham. Og nå tar han et filmatisk «hvileskjær» med en munter dokumentar om mannskoret i Berlevåg. Før han setter kursen mot sitt feriested i Sør-Portugal.