Finpuss på fredsavtale

Makedonske og albanske ledere vil møtes i dag for å gjøre en siste finpuss på fredsavtalen, etter at partene søndag kveld ble enige om reformer i politistyrkene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg tror vi kan si at partene er blitt enige om politidokumentet, sa EUs utenrikskoordinator Javier Solana på en pressekonferanse søndag, etter samtaler med partene.

Dette betyr at de to største hindrene for en fredsavtale, punktene om politistyrkene og statusen til det albanske språket, er løst.

Solana opplyste at partene vil møtes mandag for å finpusse dokumentet. Den makedonske nasjonalforsamlingen skal vedta avtalen i løpet av 45 dager. Avtalen må få to tredels flertall i nasjonalforsamlingen for å tre i kraft, noe flere makedonske politikere mener vil være vanskelig.

Partene har sittet i forhandlinger i åtte dager, sammen med internasjonale utsendinger.

- Denne innsatsen vil være meningsløs dersom folket i landet ikke vil glemme fortiden og se framover, sa Solana.

Fortsatt gjenstår flere mindre spørsmål, deriblant spørsmål om grunnlovsendringer, før fredsavtalen kan undertegnes.

Politistyrke

Partene skal ha blitt enige om å øke antallet albanere i politistyrken med rundt 1.000 de neste to årene. Albanerne ønsket at politistyrkene skulle reflektere den etniske sammensetningen i området de tjenestegjør i. De ønsket også at medlemmer av opprørsgeriljaen Den nasjonale frigjøringshær (UCK) skulle få jobber i politiet. Ifølge kilder nær forhandlingene skal USA ha tilbudt seg å trene opp 500 albanske politifolk.

Makedonerne på sin side har fryktet at de vil miste kontrollen over en albanskdominert uavhengig politistyrke. De har insistert på sentral kontroll over politiet, og at den etniske sammensetningen av politiet blir utarbeidet på landsdekkende basis.

- Det finnes ingen land i Europa som har separate politistyrker, sier en makedonsk politiker.

Hindre

Oppløftende nyheter er flere ganger blitt avløst av nedturer i det borgerkrigstruede landet. Tidligere i uken kom partene til enighet om statusen til det albanske språket, noe som har vært ansett som det vanskeligste spørsmålet.

Dette utløste optimisme, men allerede dagen etter var statsminister Ljubko Georgijevskij ute med aggressiv språkbruk.

Georgijevskij sa søndag at det ville være skamfullt og ydmykende å skrive under en fredsavtale så lenge de albanske opprørerne kontrollerer deler av makedonsk territorium.

Så langt har man heller ikke diskutert geriljaens krav om amnesti før de overleverer våpnene til en planlagt NATO-styrke. Geriljaen deltar ikke direkte i forhandlingene med det antas at de albanske forhandlerne er i kontakt med geriljaen.

To eksplosjoner ble hørt i den makedonske byen Tetovo sent søndag kveld, og styrket innbyggernes skepsis til fredsforhandlingenes mulighet til å lykkes. Eksplosjonene så ut til å ha funnet sted i en nordlig forstad til Tetovo. Myndighetene var ikke umiddelbart tilgjengelige for kommentar.

Skeptisk mann i gata

Vanlige makedonske statsborgere er avventende, og deler ikke Solanas optimisme. Mange tror ikke at en avtale vil sette en stopper for det albanske opprøret.

- Selv om de skulle oppnå en avtale på papiret, så vil det uansett være bare en begynnelse. Ingen vet hva som vil skje, men vi håper på fred, sier en slavisk økonom nyhetsbyrået Reuters traff på gata i Skopje.

Blomsterselgeren Atanas Vasilev sier han frykter et nytt Nord-Irland i Makedonia.

En ung albansk kvinne på en kafé like ved, tror ikke på noen avtale.

- Jeg tror ikke noe vil komme ut av fredsforhandlingene. Hvis det ikke blir noen avtale, kommer alle menn i området til å melde seg for geriljaen, sier hun.

Siden forhandlingene begynte for en uke siden, er våpenhvilen, som ble innledet 5. juli, stadig blitt truet av mindre sammenstøt mellom hæren og geriljaen. Også natt til søndag ble det meldt om skuddvekslinger i nærheten av Tetovo.

NATO står klar til å rykke inn med fredsbevarende styrker så snart en avtale er i havn.

(NTB)