Fins det ikke grenser?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi gnir oss i øynene når vi leser om banktoppenes superlønn og pensjoner i disse dager. Men det er dessverre virkeligheten i dagens Norge. DnB Nor-sjef Rune Bjerkes pensjonsavtale, som er verdt 58 millioner kroner, er neppe oppsiktsvekkende for toppsjiktet i norsk nærings- og finansliv. Bjerke (48) har i henhold til sin avtale rett til å pensjonere seg når han fyller 60. Da vil han få en pensjon som utgjør 70 prosent av hans lønn, noe som ifølge VG blir 2,9 millioner kroner årlig. I løpet av 20 år, fram til han er 80, vil han kunne innkassere en pensjon verdt nesten 60 millioner i dagens pengeverdi.

Næringsdepartementet, som representerer banken største eier, bemerket i forbindelse med vårens generalforsamling at ordningen er for god. Regjeringen har flere ganger erklært at den ønsker å motvirke en galopperende lederlønnsutvikling. Klare beskjeder til styret er blant virkemidlene. Etter dette har banken økt pensjonsalderen til 65 år og senket pensjonsnivået ned til 66 prosent. Men det vil ikke få betydning for Bjerke, siden endringen ikke får tilbakevirkende kraft.

I næringslivets elitesjikt er ikke lønningene bare skamløst høye. I tillegg er pensjonsalderen lav. Dermed får man utbetalt pensjon i flere år enn om pensjonsalderen hadde vært høy. Dernest settes det sjelden noe tak for hva som skal være pensjonsgivende inntekt. Og svært ofte skjer ingen avkorting dersom vedkommende pensjonist får store tilleggsinntekter ved siden av pensjonen. Folketrygden er som kjent annerledes. For å oppnå full pensjon må man jobbe til man er 67 år. Dessuten er det en nøktern øvre grense som setter tak for hva man kan få pensjon av. Og tjener man mye i tillegg til eksempelvis dagens Afp-ordning, blir man trukket i pensjon. Disse forskjellene mellom folket og fiffen er en hån. Det demonstrerer dessuten politisk avmakt når slikt kan passere. Det bør ikke være noen trøst at det er enda verre i USA.