Fintet russerne til militær fiasko

Slik gikk Hosni Mubarak til topps.

LITE FLATTERENDE: Demonstranter i Kairo viser tydelig hva de mener om president Hosni Mubarak, som har styrt Egypt med jernhånd i snart 30 år. Foto: BEN CURTIS/AP/SCANPIX
LITE FLATTERENDE: Demonstranter i Kairo viser tydelig hva de mener om president Hosni Mubarak, som har styrt Egypt med jernhånd i snart 30 år. Foto: BEN CURTIS/AP/SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Han er en veldig sterk leder, og styrken har vært hans suksess, sier Stephen Hadley, tidligere rådgiver for president George W. Bush, til ABC News.

- Kreativitet er ikke hans største styrke. Han er smart og har så visst peiling på sikkerhetspolitikk, men har et noe trangsynt syn på verden; alt dreier seg om sikkerhetsspørsmålet, sier Edward Walker, tidligere amerikansk Kairo-ambassadør, til kanalen.

En av mange røverhistorier om Mubarak går slik:

Under utmattelseskrigen mot Israel (1967-70), der Sovjetunionen og PLO deltok aktivt på Egypts side, befant det seg 18 000 sovjetiske rådgivere i landet, etter invitasjon fra landets sterke mann Gamal Abdel Nasser. Mubarak, som den gang var stabssjef for det egyptiske flyvåpenet, utmanøvrerte sovjeterne med et håndslag og fikk heltestatus.

Radarmur Rundt Sinaihalvøya, som var okkupert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967, hadde israelerne satt opp en mur av radarer. Sovjeterne fortalte Mubarak at de hadde oppdaget et hull i muren, og at dette var en ypperlig anledning til å få opp egypternes moral ved slippe en håndfull bomber på Sharm el-Sheikh, som lå på israelskokkupert territorium.

En skeptisk Mubarak avslo tilbudet, med følgen at det var sovjetiske piloter som til slutt bemannet de egyptiske flyene.

LIKE FØR DRAPET: 6. oktober 1981: Visepresident Mubarak sitter ved siden av president Anwar Sadat og overværer en militærparade i Kairo, bare minutter før opprørske offiserer åpnet ild og drepte Sadat. Foto: BILL FOLEY/AP/SCANPIX
LIKE FØR DRAPET: 6. oktober 1981: Visepresident Mubarak sitter ved siden av president Anwar Sadat og overværer en militærparade i Kairo, bare minutter før opprørske offiserer åpnet ild og drepte Sadat. Foto: BILL FOLEY/AP/SCANPIX Vis mer

Stabssjefens antakelser slo til: Israelerne ventet på angriperne, og bare ett av flyene kom tilbake, sterkt skadd.

Fiaskoen var et stygt skudd for baugen for sovjeterne, som tilbakekalte en general i skam. Dermed var legenden om Hosni Mubarak skapt, skriver daværende Midtøsten-korrespondent Arnaud de Borchgrave i Washington Times.

Til topps Deretter gikk det slag i slag for den delvis sovjetisk-utdannede flygeren og flyinstruktøren. Han ble forfremmet til visekrigsminister, og etter Jom kippur-krigen i 1973 ble han tildelt militærets høyeste rang som marskalk, og ble president Anwar Sadats arvtaker.

Etter at Sadat i 1981 ble drept under en militærparade i Kairo, av offiserer som motsatte seg fredsavtalen med Israel (Camp David-avtalen), rykket Mubarak opp til å bli Egypts sterke mann som president og leder for partiet Det nasjonale demokratiske parti (NDP).

Siden er han blitt sittende.

Militær karriere Mubarak ble født 4. mai 1928, i Kafr el-Meselha nord for Kairo, og gjennomførte målrettet en militær løpebane: Etter videregående ble han tatt opp ved Egypts militærakademi, hvor han fullførte en bachelorgrad i militærvitenskap i 1949. Deretter slo han seg på flyging og begynte på luftkrigsskolen, hvor han ble flygeroffiser året etter. Etter hvert tok han enda en bachelorgrad, i luftfartsvitenskap.

Deretter fulgte år i tjeneste ved diverse luftforsvarsenheter, og Mubarak ble etter hvert militær flyinstruktør. Fra 1959 tok han videreutdannelse ved forskjellige flyakademier i Sovjetunionen, før han returnerte til Egypt på midten av 60-tallet og steg i gradene til han altså ble øverstkommanderende for flyvåpenet.

NÆRE ALLIERTE: Egypt har lenge vært blant USAs aller mest lojale allierte i Midtøsten og deltok med styrker i Golfkrigen. Her er Mubarak på hjemmebesøk hos president George W. Bush i 2004. Foto: JASON REED/REUTERS/SCANPIX
NÆRE ALLIERTE: Egypt har lenge vært blant USAs aller mest lojale allierte i Midtøsten og deltok med styrker i Golfkrigen. Her er Mubarak på hjemmebesøk hos president George W. Bush i 2004. Foto: JASON REED/REUTERS/SCANPIX Vis mer

I 1975 ble han utnevnt til Sadats visepresident og sto sentralt i forarbeidet til fredsavatalen med israelerne.

- Mubarak vil sannsynligvis delta på alle sensitive møter, fortalte den egyptiske utenriksministeren til USAs ambassadør mens forhandlingene pågikk, går det fram av frigitte amerikanske diplomatdokumenter.

USA-venn Blant andre arabiske land var Egypts avspenningspolitikk overfor Israel svært upopulær, og Mubarak ble møtt av en kald skulder på diplomatiske reiser til så vel Syria som Saudi-Arabia.

Etter at Camp David-avtalen ble undertegnet i 1978, ble Egypt frosset ut av Den arabiske liga, og ble ikke gjenopptatt som medlem før i 1989.

Etter Nassers død i 1970 skiftet Egypt under Sadat/Mubarak-regimet sine alliansetilbøyeligheter fra Sovjet til USA, og er i dag ansett som en av amerikanernes aller mest trofaste allierte i Midtøsten, ikke minst etter at egyptiske styrker deltok aktivt i Golfkrigen (1990/91).

Mubaraks ja til å delta i USAs allianse betalte seg enormt; som belønning for sitt uforbeholdne ja til George Bush sr. slettet amerikanerne, arabiske naboland og europeiske stater 80 milliarder kroner av Egypts utenlandsgjeld.

Attentat Men USA- og Israel-vennligheten har hatt sin pris; ifølge BBC News har presidenten overlevd ikke færre enn seks attentatforsøk, som inkluderer så vel gass- som knivangrep fra forskjellige islamistiske grupper.

ISRAEL-VENN: Siden slutten av 70-tallet har Egypt vært blant ytterst få arabiske land med et minnelig forhold til Israel. Her et toppmøte med statsminister Benjamin Netanyahu for en måned siden. Foto: MOSHE MILNER/GPO/AFP/SCANPIX
ISRAEL-VENN: Siden slutten av 70-tallet har Egypt vært blant ytterst få arabiske land med et minnelig forhold til Israel. Her et toppmøte med statsminister Benjamin Netanyahu for en måned siden. Foto: MOSHE MILNER/GPO/AFP/SCANPIX Vis mer

Forholdet er ikke blitt bedre av Mubaraks gjengjeldelsesaksjoner, som involverer internering av 20 000 islamister og bombing av en av organisasjonenes hovedkvarter.

Mubarak var motstander av Irak-invasjonen i 2003 og advarte om at en slik krig ville skape «100 bin Laden-er»; han mente Israel-Palestina-konflikten var mer presserende. Samtidig advarte han, framsynt nok, mot å ta opp kampen mot Taliban i Afghanistan.

- Ikke send amerikanske styrker for å slåss mot Taliban; en slik operasjon må utelukkende utføres av muslimer. Hvis USA og andre Nato-land sender tropper, vil dere bli sett på som hovedmotstanderen i en krig mot islam - hvilket er akkurat hva Taliban ønsker, sa han til Washington Times' reporter Arnaud de Borchgrave.

Enorm rikdom På det personlige plan er Mubarak gift med Suzanne, som han har sønnene Alaa og Gamal med. Familien har en svimlende stor formue som beløper seg til mellom 230 milliarder og 400 milliarder kroner, ifølge ABC News' anslag. Mesteparten av formuen skal være akkumulert fra militære kontrakter fra tida da Mubarak var offiser i flyvåpenet.

Men Mubarak-familiens enorme rikdom står i grell kontrast til at halvparten av Egypts 83 millioner mennesker må klare seg på ti kroner dagen. Samtidig vokser befolkningen så raskt at landet må skape en million nye jobber i året for å holde tritt.

På tross av økonomisk framgang på statsnivå har ikke Mubaraks regime klart å få ned arbeidsløsheten, og motstanderne anklager ham for å favorisere storkapitalen på bekostning av arbeidernes rettigheter. Dertil kommer at Egypt anses som en versting på korrupsjon, spesielt i innenriksdepartementet.

VILLE SKAPE DYNASTI: Mubarak med yngstesønnen Gamal og kona Suzanne under valget i 2005. Det var Egypts første flerpartivalg, men Mubarak vant klart; kritikere framholder at det ikke fantes reelle muligheter for at andre enn den sittende presidenten kunne seire. Gamal var i utgangspunktet utpekt til å bli farens etterfølger, men det virker nå mer og mer usannsynlig at det noensinne skal bli en realitet. Foto: AFP/SCANPIX
VILLE SKAPE DYNASTI: Mubarak med yngstesønnen Gamal og kona Suzanne under valget i 2005. Det var Egypts første flerpartivalg, men Mubarak vant klart; kritikere framholder at det ikke fantes reelle muligheter for at andre enn den sittende presidenten kunne seire. Gamal var i utgangspunktet utpekt til å bli farens etterfølger, men det virker nå mer og mer usannsynlig at det noensinne skal bli en realitet. Foto: AFP/SCANPIX Vis mer

Mye av dette hviler på den nærmest konstante unntakstilstanden som har rådet i landet siden 1967 (bare avbrutt av 18 måneder fram til Sadats død i 1981). Tilstanden gir presidenten utvidede fullmakter, herunder anledning til å slå hardt ned på opposisjonen og gjennomføre streng sensur.

Ifølge en amerikansk rapport kan tallet på politiske fanger være så høyt som 30 000 - og myndighetene har ifølge unntakstilstanden anledning til å holde på dem så lenge de vil, uten dom.

Drømmen knust? I løpet av sin 5000-årige historie har bare Egypt vært et ordentlig demokrati i en seksårsperiode, et tidsrom som gjerne betegnes som et liberalt eksperiment som fikk en brå slutt med det såkalte Kairo-opprøret i 1952.

Siden har landet vært styrt av sterke menn som Nasser, Sadat - og altså Mubarak, som riktignok har avholdt valg, men uten reelle motkandidater, og som i nærmere 30 år har hatt nærmest eneveldig makt.

82-åringen har sett for seg et familiedynasti som skulle videreføres med sønnen Gamal (47) - men det blir mindre og mindre sannsynlig i og med det enorme presset som hviler på ham i kjølvannet av opptøyene de siste ukene.

Tirsdag meldte presidenten at han ikke tar gjenvalg i september - og natt til i går ble det kjent at USA ligger i intense forhandlinger for å få Mubarak til å gå av med øyeblikkelig virkning.

SLUTTEN?: Titusener av demonstranter deltok i gårsdagens fredagsbønn på Tahrirplassen i Kairo. Mange tror det bare er snakk om dager eller timer før presidenten gir etter for presset. Foto: AMR ABDALLAH/REUTERS/SCANPIX
SLUTTEN?: Titusener av demonstranter deltok i gårsdagens fredagsbønn på Tahrirplassen i Kairo. Mange tror det bare er snakk om dager eller timer før presidenten gir etter for presset. Foto: AMR ABDALLAH/REUTERS/SCANPIX Vis mer

• Dagbladet er på plass i Kairo. Følg utviklingen minutt for minutt i vårt nyhetsstudio.

«UNDERTRYKKER OG TYV»: Demonstranter ved Tahrirplassen har skrevet «undertrykker og tyv» på sin medbrakte Mubarak-plakat. Samtidig får han svi for sin imøtekommenhet overfor Israel. Foto: SEBASTIAN SCHEINER/AP/SCANPIX
«UNDERTRYKKER OG TYV»: Demonstranter ved Tahrirplassen har skrevet «undertrykker og tyv» på sin medbrakte Mubarak-plakat. Samtidig får han svi for sin imøtekommenhet overfor Israel. Foto: SEBASTIAN SCHEINER/AP/SCANPIX Vis mer