IKKE KRIGSMETODER HJEMME:  Krigsveteraner bruker ikke metoder fra slagmarken til å løse problemer hjemme, mener sjefpsykiater i Forsvaret. ILLUSTRASJONSFOTO: AP/SCANPIX.
IKKE KRIGSMETODER HJEMME: Krigsveteraner bruker ikke metoder fra slagmarken til å løse problemer hjemme, mener sjefpsykiater i Forsvaret. ILLUSTRASJONSFOTO: AP/SCANPIX.Vis mer

Fire av fem tilpasser seg etter noen uker

Krigsveteraner bruker ikke metoder fra slagmarken hjemme, sier sjefpsykiater i Forsvaret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
Sjefspsykiater Jon G. Reichelt i Forsvaret mener at over 80 prosent av norske soldater som kommer tilbake fra utenlandsoppdrag, klarer seg fint.

Skal vi tro Reichelt, er dette overraskende mange. Han vet ikke hvordan det går med alle soldatene, men han har et klart inntrykk, skriver Aftenposten.

- De aller fleste, over 80 prosent, tilpasser seg greit et vanlig liv i løpet av noen uker eller måneder etter at de kommer hjem. Tatt i betraktning belastningene de er utsatt for, synes jeg at overraskende mange kommer godt ut av tjenesten i Afghanistan, sier Reichelt til avisen.

Psykiateren sier at noen av soldatene får psykiske problemer, og at noen få av dem igjen forsøker å løse problemene med alkohol og får et rusproblem.

Ikke krigsmetoder hjemme Han tror imidlertid ikke at norske krigsveteraner bruker metoder de har lært på slagmarken for å løse hjemlige problemer.

- Ikke noe tyder på at veteraner forsøker å dekke et spenningsbehov ved å begå kriminalitet. Da vi undersøkte dette for noen år siden, fant vi at ingen fra selv de skarpeste avdelingene i Forsvaret hadde valgt en kriminell løpebane ei etterkant, sier Reichelt.

Noe av grunnen til at det går bra for så mange etter utenlandstjeneste, tror Reichelt er fordi de finner støtte hos hverandre, og fordi operasjonene er profesjonelt preget.

- De fleste vender tilbake til arbeidsplassen sin når de kommer hjem. I den siste kontingenten gjaldt dette minst 36 av 40 soldater. Nettverket av veteraner er ofte tett. De skjønner hverandre og kan snakke om sine erfaringer, sier sjefpsykiateren.

(NTB).