NY STUDIE: En undersøkelse utarbeidet av forskere ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter viser stor utbredelse av antimuslimske holdninger i det norske folk. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
NY STUDIE: En undersøkelse utarbeidet av forskere ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter viser stor utbredelse av antimuslimske holdninger i det norske folk. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Integrering:

Fire av ti nordmenn mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur

- Uakseptabelt og svært bekymringsfullt, mener barne- og familieministeren.

(Dagbladet): Nær halvparten av alle spurte nordmenn mener at muslimer selv har «har mye av skylden for økende muslimhets». Samtidig svarer nær fire av ti bekreftende på påstanden «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», mens over tre av ti mener at «muslimer ønsker å ta over Europa».

Det viser den ferske rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017», utarbeidet av forskere ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne sier til Dagbladet at hun er særlig bekymret er hun over at så mange som 10 prosent av de spurte mener at trakassering og vold mot muslimer kan forsvares.

- Det er overraskende at tallene er så høye, sier barne- og likestillingsministeren.

- Når vi ser at så mange mener at trakassering og vold kan forsvares, er det helt uakseptabelt og svært bekymringsfullt, utdyper hun.

- Problematisk for samfunnet

- Frykter du også mer vold?

- Ja, det vil alltid være en fare for det, men her har vi for lite kunnskap ennå. Vi ser jo i dag, ikke i Norge, men i andre land, at vold og trakassering mot jøder og muslimer øker, sier Horne.

Førsteamanuensis Cecilie Endresen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo synes også tallene var høyere enn forventet.

- Det er uomtvistelig at mange er redd for mye ved muslimer, men dette synes jeg var høye tall, som må tas på alvor, sier Endresen til Dagbladet.

MINISTER: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Det er problematisk for et samfunn når stor del av majoritetsbefolkningen mener en minoritet er ute etter å ta dem, utdyper hun.

Påstandene om at den jevne muslim ønsker å ta over Europa mener Endresen det finnes liten dekning for.

Fordommer

- Jeg lurer på om de faktisk er redd for gjennomsnitts-muslimen. Tror de det er naboen som er farlig?

Hun fortsetter:

- Frykter de den vanlige pakistanske jenta som jobber på apoteket, betaler skatt og behandler mennesker rundt seg på en fin måte, eller er det de muslimene som er beviselig farlig som de er redd for?

Endresen mener det er viktig å tenke over hvordan det er å leve med så mange fordommer rettet mot seg.

- Det er vel ingen som liker å bli kategorisert, tillagt meninger og holdninger de ikke har. Alle mennesker ønsker å bli behandlet for den de er. Å bli mistenkeliggjort kommer det ikke mye godt ut av, påpeker hun og tilføyer:

- ALVORLIG: Tidligere Ap-politiker og Samfunnsdebattant Aslam Ahsan mener resultatene av undersøkelsen er både trist og alvorlig lesning. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Vis mer

- Mistenkeliggjøring kan føre til en ond spiral.

- Trist

Tidligere Ap-politiker og samfunnsdebattant Aslam Ahsan er overrasket over tallene, og sier at han ikke kjenner seg igjen i at så mange har slike holdninger.

- At 31 prosent mener at muslimer skal ta over Europa er trist og veldig alvorlig. De fleste kjenner til ryktene og mistankene mot islam og muslimer, men da snakker man om ytterliggående krefter i samfunnet. For meg så er det veldig oppsiktsvekkende at nordmenn, som er godt opplyste folk, kan tenke så avvikende fra den virkeligheten vi befinner oss i, sier Ahsan.

Han kjenner seg ikke igjen i påstanden om at muslimer ikke vil integreres.

- Denne påstanden kan kanskje stemme for førstegenerasjons innvandrere, som kom fra profeten Muhammeds tid, men andre-, tredje- og fjerdegenerasjons innvandrere er likeverdige i det norske samfunnet. Påstanden kan kanskje henge på min generasjon, og kan da stemme til en viss grad, men jeg vil distansere meg 1000 kilometer fra denne påstanden for muslimer generelt, sier han.

Gamle fordommer

Ahsan tror at det i stor grad handler om gamle fordommer, som det norske samfunnet ikke har klart å kvitte seg med.

- De gamle holdningene sitter igjen. Samfunnet har ikke oppdatert seg, og arven har gått videre. Misforståelsene og mistankene mot min generasjon henger igjen, uten at holdningene har blitt korrigert. Det er derfor veldig bra at denne undersøkelsen kom, så vi kan ta ordet og finne løsninger, sier han.

Blant muslimske innvandrere som har vært bosatt minst fem år i Norge støtter 28,9 prosent negative påstander om jøder. I resten av befolkningen er andelen 8,3 prosent.

- Det er en kjent sak at mange muslimer har et anspent forhold til jøder. Dette avhenger i stor grad av hvor på kloden de bor og henger sammen med historien, sier Ahsan.

- Må tas på alvor

På spørsmål om hvilke ansvar Solveig Horne mener hun og Frp har for at stemningen er som den er, svarer barne- og likestillingsministeren:

- Alle politikere, enten vi er på Stortinget eller i regjering, har et ansvar for hvordan vi uttrykker oss. Vi er rollemodeller. Samtidig er jeg opptatt av å skille sak og person. Jeg vil ikke kommentere Sylvi Listhaugs uttalelser, men vi har alle ulike måter å uttrykke oss på. Jeg ville valgt andre måter. Men jeg er ikke enig med dem som sier at Frps politikk har skyld i disse tallene. Den politikken hun fører, er regjeringens politikk, sier Horne, som nå vil kalle sammen fem av regjeringens departementer til et møte.

- Dette er ny og nyttig kunnskap. Jeg kommer til å invitere kommunaldepartementet, justisdepartementet, kunnskapsdepartementet og utenriksdepartementet til en gjennomgang for å se på hvordan vi skal følge opp dette.

- Mener du at det haster?

- Det som går på hatkriminalitet, er et arbeid som må tas på alvor. Hatkriminalitet skal prioriteres i alle politidistrikter og de siste årene har det kommet flere domfellelser. Vi har en handlingsplan mot antisemittisme og en strategi mot hatytringer, og vi ser at disse virker.

- Nå vet dere hvordan holdningene er, trengs det forskning på hvorfor de er slik?

- Forskning er alltid viktig hvis vi skal utvikle politikk på et område.

Sosial avstand
I den nye undersøkelsen uttrykker forholdsvis mange også negative følelser og sosial avstand overfor muslimer.

Men dette viser ikke en negativ trend: I 2011 var det faktisk noen flere som ønsket å holde sosial avstand til muslimer.

Der det finnes grunnlag for direkte å sammenlikne befolkningens holdninger til muslimer med dens holdninger til jøder, er avvisning i 2017 langt mer utpreget mot muslimer enn mot jøder (sosial avstand: 19,6 mot 5,9 prosent; motvilje: 27,8 mot 6,7 prosent).

For både antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger gjelder at forekomsten er høyere blant menn enn blant kvinner, blant eldre enn blant yngre og blant personer med lav utdanning enn blant personer med høy.

Dessuten er fremmedfrykt, innvandrerskepsis og holdninger knyttet til Midtøsten-konflikten (se nedenfor) viktige bakgrunnsvariabler. En nærmere analyse viser at antisemittisme og muslimfiendtlighet i større grad er beslektede holdninger enn motsetninger.