- Et misbruk av Husbankens ordninger, mener økonomiprofessor Kalle Moene

Fire barnehagekjemper har 5,7 milliarder i billige Husbanklån

Private kjeder har stukket av med halvparten av Husbankens barnehagelån på 11,5 milliarder kroner.

SUBSIDIE-MOTTAKERE: Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby eier Læringsverkstedet-kjeden, som i 2018 hadde et overskudd på 90 millioner kroner og har Husbank-lån på 2,4 milliarder kroner. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
SUBSIDIE-MOTTAKERE: Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby eier Læringsverkstedet-kjeden, som i 2018 hadde et overskudd på 90 millioner kroner og har Husbank-lån på 2,4 milliarder kroner. Foto: Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

Etter barnehageforliket i 2002 fikk Husbanken - som skal «setje i verk regjeringa sin bustadsosiale politikk» - også oppgaven med å gi lån til barnehageutbygging.

Slik skulle målet nås om full barnehagedekning.

Nå viser det seg at cirka 5,7 milliarder av bankens totale utestående barnehagelån på 11,5 milliarder kroner har gått til barnehager i fire milliardkonserner.

Lånene har gått til barnehageutbygging i kjedene Læringsverkstedet, Norlandia, Trygge Barnehager og Espira, som til sammen eier 600 av landets 3000 private barnehager.

Blant Norges rikeste

Praksisen får økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitet i Oslo til å stusse.

- Jeg tror ikke det har vært intensjonen at barnehagekjedene skulle få billige lån gjennom Husbanken. Det strider nærmest direkte mot beskrivelsen av sånn som Husbanken skulle være, sier Moene til Dagbladet.

2,6 MRD. I HUSBANKLÅN: Med 2,6 milliarder kroner er barnehager i Trygge Barnehager-kjeden de som har mest i utestående Husbank-lån. Her en av kjedens to eiere, daglig leder Eli Sævareid. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
2,6 MRD. I HUSBANKLÅN: Med 2,6 milliarder kroner er barnehager i Trygge Barnehager-kjeden de som har mest i utestående Husbank-lån. Her en av kjedens to eiere, daglig leder Eli Sævareid. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet Vis mer

Kjedene er del av fire konserner som til sammen har inntekter på rundt 20 milliarder kroner og virksomhet i en rekke land.

Blant eierne finner vi brødrene Kristian og Roger Adolfsen i Norlandia-konsernet. Med en formue som Kapital har beregnet til 2,55 milliarder kroner hver, har bladet rangert dem som Norges 112. og 113. rikeste.

- Politikerne bestemmer

- Dette er fantastiske lånebetingelser, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole om to lån som nylig ble innvilget til Norlandia og Læringsverkstedet. De har ei effektiv rente på 1,6 prosent, og ei løpetid på 30 år.

LÅNETILSAGN: Dette lånetilsagnet om 57,8 millioner kroner fikk Læringsverkstedet i juni i år - med rente på 1,6 prosent og 30 års løpetid.
LÅNETILSAGN: Dette lånetilsagnet om 57,8 millioner kroner fikk Læringsverkstedet i juni i år - med rente på 1,6 prosent og 30 års løpetid. Vis mer

Eika Gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen er enig med Grytten.

- Det er nærliggende å sammenlikne med gjennomsnittlig boligrente, den er nå på 2, 6 prosent. Private barnehagelån ville hatt høyere rente igjen, kanskje 3,5-4 prosent. Så Husbanklånene er veldig gunstige lån, sier Andreassen til Dagbladet.

- Hva tenker du om samfunnsnytten i at store konserner får slike subsidierte lån?

- Det er noe politikerne bestemmer, og som da velgerne deres ønsker, sier Andreassen.

I tillegg til gunstige Husbanklån, får private barnehager kommunale kapitaltilskudd som skal dekke blant annet lånekostnader.

- Et misbruk

Kalle Moene peker på Husbankens historie som en bank for å øke boligbyggingen, og på at ordningene ikke var ment for folk med egne formuer.

BLANT NORGES RIKESTE: Milliardærbrødrene Kristian (t.v.) og Roger Adolfsen eier Norlandia-kjeden, en av de fire store barnehagekjedene som til sammen har milliardlån i Husbanken. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
BLANT NORGES RIKESTE: Milliardærbrødrene Kristian (t.v.) og Roger Adolfsen eier Norlandia-kjeden, en av de fire store barnehagekjedene som til sammen har milliardlån i Husbanken. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet Vis mer

- Det at fire kjeder har halvparten av lånemassen til barnehager, hva synes du det sier om hvor godt dette fungerer?

- Vi hadde tradisjon i Norge for å bygge opp ting gjennom dugnad, kollektiv lokal aksjon. Det ble laget ordninger for dette. Det at helkommersielle kjeder tar seg inn i disse ordningene, det virker på meg nærmest som et misbruk av disse ordningene, sier Moene til Dagbladet.

KRITISK: Økonomiprofessor Kalle Moene. Foto: NTB Scanpix
KRITISK: Økonomiprofessor Kalle Moene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Ordningen er en konsekvens av det tverrpolitiske barnehageforliket om full barnehagedekning, sier avdelingsdirektør Bjarte Bøe Alræk i Husbanken.

Banken oppgir å gi lån til «bygging, tilbygg og utbedring av barnehager». Ifølge Alræk kreves det kommunal anbefaling.

- I praksis betyr det at kommunen forplikter seg til å bidra til driften av barnehagen gjennom vedtak i budsjett og økonomiplan. Dette er ment å sikre at det ikke etableres flere barnehageplasser enn det er behov for, sier Alræk til Dagbladet.

- Urimelig å forskjellsbehandle

Eier Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet, kjeden med sterkest vekst, svarer slik på om det er rimelig at kjedene får Husbankens gunstige betingelser:

«Husbanken er en viktig del av full barnehagedekning. For oss fremstår det som helt urimelig at man skal forskjellsbehandle rammebetingelsene til norske barnehagebarn utfra hvem som eier barnehagen de benytter», skriver han blant annet i et svar til Dagbladet (se nederst i saken).

Læringsverkstedet har utestående lån fra Husbanken på 2,4 milliarder kroner, opplyser Husbanken, mens barnehager i Trygge Barnehager-kjeden har 2,6 milliarder i utestående lån.

Espira-kjeden, eid av svenske, børsnoterte AcadeMedia, oppgir at Husbank-lån til barnehager i Espira-kjeden er på 600 millioner kroner. Norlandia-kjeden oppgir Husbank-lånene til 151 millioner kroner ved årsskiftet.

- Det tenker jeg er helt rimelig, og en forutsetning for at man kan etablere virksomhet i den takten det offentlige har ønsket, og med den kvaliteten som offentlige og barna og foreldrene har krav på, sier Norlandia Health & Cares konsernsjef Yngvar Tov Herbjørnssønn til Dagbladet.

«Ser man videre på kapitaltilskuddene, som i dag er sterkt underfinansiert målt mot reell kapitalkostnad, ser man også her at Husbanken/tilsvarende er rimelig og helt nødvendig», skriver han også.

- Ville snudd spørsmålet

Eli Sævareid, gründer og en av to eiere i Trygge Barnehager-kjeden, skriver at det ikke er Trygge Barnehager som får Husbank-lånene, men den enkelte barnehage.

«I forhold til rimelighet, ville jeg heller snudd spørsmålet, mener du at det er rimelig at en barnehage skal ha høyere kapitalutgifter enn en tilsvarende, slik at den ene barnehagen har mindre penger igjen som kan benyttes på barna», spør hun.

HUSBANK-DIREKTØR: Bjarte Bøe Alræk
HUSBANK-DIREKTØR: Bjarte Bøe Alræk Vis mer

Sævareid opplyser at Trygge Barnehager har bygget 456 barnehager, hvorav 178 eies av selskapet, de fleste med finansiering fra Husbanken.

«Vi har sørget for at over 250 barnehager (som vi ikke eier selv) har fått Husbanklån. Disse eies og drives i dag av foreldreandelslag, kvinnelige gründere, organisasjoner og lag. Disse hadde aldri kunne blitt realisert uten Husbanklån eller at de hadde hatt en solid aktør som Trygge Barnehager i ryggen», skriver hun.

- Mer til barna

Espira Gruppen har ingen kommentar, mens Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet skriver følgende:

«Læringsverkstedets overskudd på 90 millioner kroner utgjør 2,5 prosent av vår omsetning, og dette er penger som tilhører barnehagene, og ikke oss som privatpersoner. Husbanklån gis kun til bygging av nye barnehager. Det betyr at Husbanklån med gode betingelser gjør at det går mer penger til barna og til kvalitetsheving i barnehagene. Finansieringen er tilpasset rammebetingelser for barnehagedrift, særlig muligheten for langsiktige lån. Barnehager får et kapitaltilskudd som skal dekke kapitalkostnadene (renter og avdrag dersom man eier bygget selv, eller husleie ved leieforhold). Dette kapitaltilskuddet beregnes basert på låne- og renteforhold i Husbanken.»