Fire ferske filmfolk foran første forestilling

Erik Skjoldbjærg, Pål Sletaune, Evald Otterstad og Trygve Allister Diesen kommer neste år med sine første spillefilmer - én hver. Er det plass til fire nye regissører i den lille norske filmbransjen? - Alle norske familier burde fått fire barn, sier Pål Sletaune. Fikk de det, ville framtidas kinopublikum ha økt såpass at det kanskje ble mulig å livnære seg som filmregissør i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen av de fire debutregissørene kan være sikre på at deres første spillefilm ikke samtidig blir deres siste. Det er ytterst få norske regissører som har en lang produksjon bak seg - ja, enkelte filmregissører har i hele sin karriere bare én eller to produkter å vise til.

· Er det for vanskelig å få lage spillefilm i Norge?

SLETAUNE: - Det bør være vanskelig, for du bruker offentlige midler.

OTTERSTAD: - Dessuten er det klin umulig å lage én film i året.

DIESEN: - Nåvel, Fassbinder klarte det jo.

· Hva gjør dere om fem år?

SKJOLDBJÆRG: - Jeg har ikke laget noen femårsplan.

SLETAUNE: - Nå gjelder det først og fremst å overleve vinteren.

· Hvordan skal dere overleve, da?

SLETAUNE: - Vi lager reklamefilmer og annet ved siden av.

DIESEN: - Vi har alle gjort andre ting for å komme dit vi er nå.

OTTERSTAD: - Komme dit? Jeg har problemer med å forholde meg til dette med spillefilm som så statusbehengt. At du får én av filmene dine opp på kino, er ikke noen merkestein. Jeg lager like gjerne dokumentarer, og gidder i alle fall ikke løpe rundt og lage reklamefilm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKJOLDBJÆRG: - Det er egentlig helt enkelt: Nordmenn må gå mer på kino og se norske filmer, da kan vi overleve.

· Men det finnes jo kinogjengere i andre land også - hvorfor er det så vanskelig å lokke dem til å se norske filmer?

SKJOLDBJÆRG: - Det er liksom ikke helt vanlig å gå og se norsk film.

OTTERSTAD: - Kanskje vi skulle ha gitt dem betaling?

SKJOLDBJÆRG: - Hvis det kommer et par norske filmer som kan virke som en motor for andre, så kan dette endre seg.

DIESEN: - Det gjelder å lage filmer som utlendinger kan kjenne seg igjen i. De kan gjerne ha et norsk kulturelt særpreg, men det norske må ikke stenge andre ute.

· Kanskje blir det ikke laget gode nok norske filmer?

OTTERSTAD: - Det kan jo endre seg nå...

· Hva kjennetegner en god filmregissør?

DIESEN: - Han må kunne ta gjennomtenkte valg, helst på et øyeblikk.

SKJOLDBJÆRG: - Og kunne kommunisere med det han gjør.

SLETAUNE: - Men det finnes eksempler på at ikke-kommuniserende regissører har laget gode filmer også.

OTTERSTAD: - Det må kunne ses i filmen at det står en fast hånd bak, en tanke.

SKJOLDBJÆRG: - Nei, nå vet jeg det: En god regissør er en som lager gode filmer.

· Hva er dere mest nervøse for, når dere skal lage deres første spillefilm?

SKJOLDBJÆRG: - Å mislykkes.

SLETAUNE: - Klart det, vi er nervøse for at vi har laget noe træl, rett og slett.

OTTERSTAD: - Jeg er nervøs hele tida. Ethvert feilskjær kan velte hele lasset.

SKJOLDBJÆRG: - Men det gjelder å frigjøre seg fra nervene.

OTTERSTAD: - Og stole på sin egen intuisjon.

· Dere er ikke nervøse for kritikken, altså: Hva synes dere egentlig om norske filmkritikere?

SKJOLDBJÆRG: - Du kan ikke spørre om sånt, for vi tør ikke svare.

SLETAUNE: - Joda - de er kjempebra, jeg vil gjerne hilse til alle sammen.

NERVØSE: De fire ferske filmregissørene er alle redde for å mislykkes med sin første spillefilm. - Jeg er nervøs hele tida, sier Evald Otterstad. Fra venstre Erik Skjoldbjærg, Pål Sletaune, Evald Otterstad og Trygve Allister Diesen.