Fire grunner til at IS kan være på vikende front

Svekket økonomi, få venner og teknologisk underlegenhet er blant årsakene til at IS kan ha passert toppen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I juni 2014 opprettet den sunnimuslimske jihadistgruppen Den islamske stat (IS) sitt såkalte kalifat med IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi i spissen. Den 7. august ga USAs president Barack Obama klarsignal for å starte flyangrep mot den IS.

I et par måneder har IS tatt kontroll over stadig større deler av Irak og Syria, men etter at den amerikanskledede storoffensiven kan det se ut som om det snur. Her er momentene som svekker IS' fremdrift:
• For bestialske for selv al Qaida
• USAs omfattende arabiske støtte
• Teknisk og militært underlegenhet
• Svekkede inntekter på grunn av flyangrep mot oljeraffinerier

- Det skjer en polarisering, som kan bety flere IS-krigere. Men kanskje har IS passert toppen, for bombingen fratar dem oljeinntekter og tunge våpen som blir vanskelig å erstatte, sier Sverre Lodgaard, Seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han sier også at til at IS gjør de samme feilene som al-Qaida gjorde i Irak, og som førte til at de ble bekjempet der for 7 år siden.

- De forfekter en ekstrem variant av islam, krever at alle skal underkaste seg, og farer fram med en bestialitet som er blitt for mye selv for al Qaida, forklarer han.

Arabisk støtte USA har tidligere møtt stor motstand når de har gått til krig i Midtøsten, men Henrik Thune - også forsker ved NUPI - mener denne krigen har fått overraskende mye støtte i både i den arabiske verdenen og ellers internasjonalt. Han sier at selv om bombing i Irak og Syria kan føre til økt radikalisering, har den allerede rukket å svekket IS noe.

- Bombingen hindrer dermed at jihadistgruppen rykker frem og tar over flere områder, forklarer han.

Anders Romarheim som er forsker ved Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) peker på tre vesentlige forskjeller mellom denne krigen og USAs forrige krig i Irak..

- Det er allerede komplett kaos og borgerkrig i området, USA har regionale partnere et større tilfang og i tillegg er det liten internasjonal politisk motstand - IS er venneløse i det internasjonale samfunnet, forklarer han.

Tenkisk underlegne Et annet moment IS må kjempe imot er det teknologisk overlegene USA. Kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole, Per Christian Gundersen forteller Dagbladet at USA kan spore IS mens de kommuniserer, og siden IS mangler luftvern har USA fri tilgang til Irakisk og østlig syrisk luftrom.

- De kan dermed bruke fly for å innhente og bearbeide IS-kommunikasjon, både radio og telekommunikasjon. Luftangrepene mot IS, kan gjennomføres relativt uforstyrret.

Generalløytnant William Mayville Jr., snakker om operasjonen i Syria under en pressekonferanse i Pentagon 23. september. Foto: AP Photo / Cliff Owen / NTB Scanpix
Generalløytnant William Mayville Jr., snakker om operasjonen i Syria under en pressekonferanse i Pentagon 23. september. Foto: AP Photo / Cliff Owen / NTB Scanpix Vis mer

Luftangrepene fører også til det fortrinnet IS tidligere hadde med sitt kaprede, tunge militære utstyr er borte.

- Nå blir de umiddelbart satt i fare for å bli angrepet om de setter kjøretøyene i bruk eller bruker de tunge våpnene som artilleri eller stridsvogner, sier Gundersen.

Økonomisk svekket Flyangrepene har også ført til ødeleggelse av flere sentrale IS-strukturer, noe som gir jihadistgruppen en økonomisk knekk. Før de USA-ledede angrepene startet i Syria, anslo analytikere at ekstremistgruppen tjente rundt 19 millioner norske kroner per dag på oljesalg.

Den amerikanskledede koalisjonen har blant annet ødelagt minst tre provisoriske oljeraffinerier i Tal Abyad-regionen i Syria, kontrollert av Den islamske stat (IS). Dette melder eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

IS har brukt anleggene til raffinering av råolje som har blitt solgt til tyrkiske kjøpere, ifølge SOHR.

Tvetydig motiv Forskerne Dagbladet har forskjellige meninger om hva som var det opprinnelige motivet for den militæret intervensjonen.

- Her er det både humanitære interesser, stormaktsinteresser og hensynet til Israels nabolag som gjelder, sier Anders Romarheim ved IFS og understreker at det ene ikke utelukker det andre.

- Det at stormaktsinteresser gjør seg gjeldene betyr ikke at de humaitærene hensiktene forsvinner.

Han mener at slik USA har presentert det, så ønsker de å bidra til mindre menneskelig lidelse på bakken og en mer stabil situasjon. Men de har ingen garanti for å lykkes med det. Han understreker likevel at frykten for et IS-kontrollert territorium er et hovedpoeng for den kampanjen Obama nå leder.

Sikkerhetspolitisk bakteppe Henrik Thune ved NUPI mener tvert i mot at det er trusselen mot USA som er motivasjonen.

- Man må ikke tro at den amerikansk intervensjonen er humanitær. Den handler om amerikansk sikkerhetspolitikk på høyeste nivå, sier Thune.

Han mener likevel at det ligger mye motvilje hos Obama i denne nye krigen han har begitt seg inn i.

- Dette er en krig mot terror han har vært skeptisk til, og han gjør et med stor motvilje, men han har ikke noe valg. Obama er selvfølgelig klar over at bombingen virker radikaliserende på kort sikt.

Syria: Moderate må styrkes Alle forskerne Dagbladet henvendte seg til er enige om at bombingen kun gir en kortvarig løsning på IS-problemet og at det deretter trengs en vellykket politisk strategi. Henrik Thune mener at den moderate opposisjonen i Syria må styrkes.

- På kort sikt styrker det som skjer nå Assad, men hvis man kan få startet en politisk prosess mellom den moderate opposisjonen og Assad vil dette kunne ha stor betydning i positiv retning.

Han tror likevel det er langt dit ennå og at det beste man kan håpe på er at den moderate delen av opposisjonen, kan komme frem til en løsning sammen med Assad.

Irak: Kampen om sunniene Seniorforskeren fra Norsk utenrikspolitisk institutt Sverre Lodgaard forteller at i Irak er det store spørsmålet hvem som vinner sunnienes gunst, IS eller shia-regjeringen i Bagdad. Etter at sunniregimet til Saddam Hussein ble styrtet under Irak-krigen, og erstattet med shia-regjeringen har sunnimuslimene i landet følte seg svært undertrykket. Akkurat som at situasjonen var omvendt da diktatoren Saddam Hussain regjerte.

- Her prøver USA å spille på lag med de lokale sunni-militsene, som skal oppmuntres til å ta opp kampen mot IS ved å få økonomisk og militær støtte fra Bagdad, forteller Lodgaard.

Det kan skje enten ved at sunniene få flere ledende stillinger i den regulære hæren, eller ved at det opprettes en ny nasjonalgarde som i hovedsak bemannes med sunnier.

- USA synes å foretrekke det siste, og fører samtaler med sunni-ledere om det.

- Blir det en egen nasjonalgarde må det bygges broer til hæren og regjeringen i Bagdad, slik at det i sum bygger seg opp til et Irak både for shiaer og sunnier. Men dette krever mer imøtekommenhet og bedre dialog, og den nye irakiske statsministeren - al-Abadi - har ikke gjort så mye for å blidgjøre sunniene så langt.

Kurderne vinner Strategiekspert Dr. Anthony Cordesman ved Senter for strategic and international studies (CSIS) i Washington DC er uansett sikker på ett utfall,  og det er posisjonen til de irakiske kurderne.

- Denne krigen sikrer de irakiske kurderne og deres stat, sier han.

Kurderne i Nord-Irak har brukt de siste månedenes kamper mellom IS og irakiske regjeringsstyrker til å innta flere områder som kurderne og den sjiadominerte regjeringen i Bagdad har vært i konflikt om.

ISIL