TO TRUSLER: Grünerløkka skole har de siste to ukene mottat to trusler via Instagram. Foto: Bjørn Bore / Dagbladet
TO TRUSLER: Grünerløkka skole har de siste to ukene mottat to trusler via Instagram. Foto: Bjørn Bore / DagbladetVis mer

Fire trusler mot norske skoler på to uker: - En bekymingsfull trend

Men på onsdag åpner endelig Grünerløkka skole etter å ha vært stengt i tre dager.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det har de siste ti dagene kommet minst fire trusler mot norske skoler, alle framsatt via sosiale medier.

• Grünerløkka skole i Oslo holdt stengt fredag 13. november etter at det var blitt oppdaget en bombetrussel mot skolen på Instagram.

• Også mandag og tirsdag denne uka fikk ingen elever møte på skolen etter at det nok en gang var kommet trusler - denne gangen mot elever og lærere, via Instagram.

• Porsgrunn videregående skole mottok onsdag forrige uke en trussel via det sosiale mediet Jodel. «Nå har jeg planlagt tidenes terroraksjon på Porsgrunn VGS. Glocken ligger klar i sekken, bare vent, Da skal de faen meg få det», lød meldingen ifølge Telemarkavisa. Politiet rykket til skolen, og alle elevene ble evakuert. To personer ble pågrepet.

• Onsdag forrige uke ble det også framsatt en bombetrussel mot Greveskogen videregående skole i Tønsberg via appen Jodel. Politiets bombegruppe rykket ut. Skolen ble evakuert. En 16-åring ble pågrepet.

- Utgjør ingen fare - Gjenåpningen av Grünerløkka skole skyldes at politiet har kommet lenger i sin etterforskning og med stor sikkerhet kan si at de kjenner kilden for trusselen og at denne befinner seg i utlandet, opplyser Oslo kommune tirsdag, ifølge NTB.

Politiet har ifølge kommunen anbefalt at skolen gjenåpnes, en anbefaling både Utdanningsetaten og skolen vil følge.

- Politiet vurderer det slik at vedkommende ikke utgjør noen fare for elever og ansatte, fortsetter meldingen fra Oslo kommune.

Elevene blir redde - Det har vært fryktelig mange slike trusler mot norske skoler i det siste, og de har kommet tett på, sier KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, som selv bor rett ved Greveskogen skole.

- I min egen hjemby, Tønsberg, sier flere elever at de føler en utrygghet etter det som skjedde. De opplever ikke at skolen er den samme trygge arenaen som tidligere, fortsetter Krf-politikeren.

BLIR REDDE:  KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand forteller at mange elever er blitt redde etter at dert forrige uke ble framsatt trusler mot en skole i hans hjemby, Tønsberg. - De opplever ikke at skolen er den samme trygge arenaen som tidligere, sier-politikeren.
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
BLIR REDDE: KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand forteller at mange elever er blitt redde etter at dert forrige uke ble framsatt trusler mot en skole i hans hjemby, Tønsberg. - De opplever ikke at skolen er den samme trygge arenaen som tidligere, sier-politikeren. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Vis mer

Han sier det er bra at politiet vier mer oppmerksomhet til sosiale medier.

- Dette er blitt en utrolig viktig arena i samfunnet, og at politiet er til stede der mer enn før er bra. 

Politikeren understreker at han selv tror norske elever er trygge på skolen, men at han forstår at enkelte blir redde.

- Selvfølgelig kan man aldri gardere seg helt mot skoleangrep og andre former for terror. Det vet vi. Men i det store og hele bildet tror jeg norske elever er trygge, sier Tyvand, med henvisning til blant annet skoleangrepet i Sverige forrige måned.

Den 22. oktober i år gikk 21-åringen Anton Lundin Pettersson til angrep på elever og lærere på en grunnskole i Trollhättan i Sverige. En lærer og en elev ble drept, og flere andre ble skadet.

- Bekymringsfull trend Landsleder Adrian Lorentsson for Mental Helse Ungdom tror i likhet med Krf-politikeren at de siste skoletruslene i Norge har skapt mye usikkerhet blant elever.

- Jeg har hørt historier om elever som sitter hele dagen og stirrer Jodel-appen, fordi de er redde for at det skal komme noe der. Problemet med anonyme sosiale medier er at det kanskje spesielt er egnet for trusler og mobbing, og jeg tror dette fører til at mange bekymrer seg, sier Lorentsson til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Dette er en bekymringsfull trend, og jeg føler med dem som blir utsatt for trusler og mobbing. Det er helt klart et alvorlig problem, og også en samfunnskostnad når skoler må stenge. Det skaper en utrygghet når det er politiet som står ved portene til skolen og ikke lærere. I tillegg kan denne frykten helt klart gå utover konsentrasjonen til elevene.

Jodel la onsdag ut en melding der de skriver at folk er anonyme på appen, men at de vil samarbeide med politiet om noen fremsetter trusler, personlige krenkelser og mobbing via Jodel.

- Skolene bør trene I Oslo har Utdanningsetaten i Oslo bestemt at samtlige 180 grunnskoler i Oslo skal få terroralarm innen 2017, skriver Bergensavisen.

I Oslo har 70 skoler allerede fått installert et nytt toveis kommunikasjonssystem, skriver avisa. Det gjør det mulig for skolens ledelse å nå ut til alle elever og ansatte samtidig. Skolene har også fått installert egne varsellamper som blinker i alle rom hvis det skjer uforutsette, alvorlige hendelser. Ifølge samme avis mangler alle de 44 videregående skolene i Hordaland et system for terrorvarsling.

Tyvand sier han tror det er fornuftig at alle skoler har en plan for hvordan de skal håndtere uønskede hendelser.

- Skolene bør trene på å håndtere den type situasjoner, og ta høyde for det verste selv om man ikke har noen grunn til anta at det skal ramme dem, sier han.

Videre mener han at det er viktig å satse på forebygging.

- Gang på gang ser vi at gjerningsmannen er en person som har falt utenfor, han er gjerne isolert og sosialt utstøtt. Klarer man å skape gode læringsmiljøer der alle blir sett, kan man minimere denne typen angrep i framtida, sier Tyvand.

- Ingen regulerer Fire trusler mot norske skoler på under ti dager, er mye. Det mener forsker på sosiale medier, Halvdan Haugsbakken, ved NTNU.

- Samtidig er ikke trusler mot skoler noe nytt. Frykten er at vi skal få amerikanske tilstander, der gjerningsmannen bruker sosiale medier for å kringkaste budskapet. Det er viktig at vi lærer oss å følge med på dette og fange opp de ulike trendene, sier Haugsbakken.

En annen utfordring er at det ikke finnes noen som regulerer hva som legges ut via de ulike appene, fortsetter forskeren.

- Hvem som helst kan ta initiativ, og det er mange apper dette skjer på som de fleste av oss aldri har hørt om, sier han.

Haugsbakken er også opptatt av hvordan noe spres når det først er publisert på de sosiale mediene.

- Noe som har blitt postet som en spøk kan gå virilt. Og når man først har publisert noe kan man ikke endre budskapet. Dette er en av de virkelig store utfordringene med sosiale medier, sier han.

BEKYMRINGSFULLT: 
- Dette er en bekymringsfull trend, og jeg føler med dem som blir utsatt for trusler og mobbing. Det er helt klart et alvorlig problem, og også en samfunnskostnad når skoler må stenge, sier landsleder for Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson. Foto: Mental Helse Ungdom
BEKYMRINGSFULLT: - Dette er en bekymringsfull trend, og jeg føler med dem som blir utsatt for trusler og mobbing. Det er helt klart et alvorlig problem, og også en samfunnskostnad når skoler må stenge, sier landsleder for Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson. Foto: Mental Helse Ungdom Vis mer