MANGE FÅR MEDISINER: 755 000 nordmenn får medisiner mot høyt blodtrykk, som er blant de vanligste legemidlene i Norge. Illustrasjonsfoto: Scanpix
MANGE FÅR MEDISINER: 755 000 nordmenn får medisiner mot høyt blodtrykk, som er blant de vanligste legemidlene i Norge. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Firedobling i bruken av blodtrykksmedisin

På 30 år. Er alle pillene nødvendige?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening estimerer at bruken av medisiner mot høyt blodtrykk er nær firedoblet siden 1975. Bruken er fremdeles økende, selv om blodtrykket i befolkningen går ned.

Om lag 755 000 nordmenn brukte medisiner mot høyt blodtrykk i 2010.

- Vi bruker mer blodtrykksmedisiner, og vi bruker gjerne flere midler. Vi bruker fortsatt de såkalte tiazidene, men i dag i lavere doser enn på 70-tallet. Dette er gamle, men velutprøvde blodtrykksmidler, og det betyr vi vet at de virker effektivt og brukt riktig har de lite bivirkninger. Men det er også kommet mange andre nye legemidler på markedet siden 70-tallet, så vi har med å spille på, sier Hege Salvesen Blix, professor og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og en av forfatterne av artikkelen.

Lavere grenser
Høyt blodtrykk henger ofte sammen med overvekt, stress eller dårlig kosthold. Blix tror det er flere årsaker til den kraftige økningen i bruken.

- Vi har lavere blodtrykksgrenser i dag, og vi bruker de samme midlene også til andre hjerte- og karlidelser. Jeg tror vi behandler mye riktigere nå enn vi hadde mulighet til på 70-tallet, sier Blix.

Økningen henger også samme med at stadig flere kombinerer ulike blodtrykkssenkende midler.

- Brukt sammen kan man få bedre effekt med mindre bivirkninger, sier Blix.

Det er nødvendig med så mye medisiner fordi det er en betydelig gevinst som oppnås, mener Åsmund Reikvam, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

- Det er ikke det høye blodtrykket i seg selv som er problemet, men at det er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Behandling av høyt blodtrykk forhindrer også utvikling av hjerte- og karsykdom over tid. Du kan ha høyt blodtrykk uten symptomer, og det er det som skjer i det stille over lang tid som er farlig, sier Reikvam.

Vanlige medisiner
Han viser til at de siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdom sunket kraftig, noe som blant annet kan forklares med bruk av medisiner mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Forekomsten av hjerteinfarkt blant de under 80 har også sunket siden 90-tallet.

Tiazider og A2-hemmere er de mest vanlige blodtrykksmedisinene, viser en studie Reikvam og kolleger nylig har publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

- Det viktigste er å få ned blodtrykket, og finne de medisinene som er effektive for deg. I 2004 ble det bestemt at førstevalget ved ukomplisert høyt blodtrykk skal være tiazider, hovedsakelig fordi de er billigere enn de andre medikamentene. Det har vært innvendt at de har bivirkninger som økning i blodsukkeret, men det er et mindre problem nå når dosene er lavere. De er også gode i kombinasjon med A2-blokkerne, sier Reikvam.

Han understreker at også tiltak for å bedre livsstilen er svært viktig for de som bruker blodtrykksmidler.

Stiller spørsmål
Ikke alle mener utviklingen er positiv.

- Det har vært en stor økning i løpet av de siste årene, og det er grunn til å stille spørsmål ved den enorme bruken av disse medisinene, sier professor Jostein Holmen ved NTNU, som i en lederartikkel i Tidsskriftet tar opp funnene.

Han etterlyser en debatt om alternative tiltak for å få ned blodtrykket i befolkningen.

- Salt har en stor betydning for høyt blodtrykk, og mye av saltinntaket vårt kommer fra ferdigmat, halvfabrikata og brød. Helsemyndighetene er ikke veldig offensive i forhold til matindustrien for å redusere saltinnhold. Det er et tiltak som sannsynligvis ville hatt ganske stor effekt, men som krever modige politiske vedtak, sier han.

Professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Steinar Westin, mener de lave grensene for hva som anses som høyt blodtrykk, definerer for mange som pasienter.

Gråsoner
- Det er store gråsoner, og vi er mer og mer usikre på hvor stor gevinsten er jo lengre ned i gråsonene vi kommer. Utfordringen er å gi disse medisinene til de riktige pasientene, de som har mest risiko for hjertesykdom, sier Westin.

Han viser til en fersk doktorgrad fra NTNU basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som påviser at hvis de europeiske retningslinjene for blodtrykksbehandling ble fulgt, ville alle fastlegeårsverkene gått med bare til å håndtere det.

- Det som holder dette gående, er at allmennlegene ikke følger retningslinjene. Problemene med høyt blodtrykk i befolkningen løses ikke ved hjelp av tabletter, men med folkehelsetiltak, sier Westin.