Firmaets mann

Vi bytter jobber som aldri før. Så lenge det er noen som vil ha oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MIN FAR VAR ansatt i samme virksomhet i hele sitt yrkesaktive liv, til sammen i 45 år. Mange av mine kolleger i Dagbladet har vært her i over 30 år. Én ble nylig feiret for sine 40 år i dette hus. Selv har jeg bare vært her i åtte. Men så er det min sjette arbeids-plass siden jeg begynte å jobbe for 25 år siden. Tar jeg med korte vikariater og sommerjobber i studietida, vil jeg tro det finnes spor etter meg på nærmere 15 forskjellige arbeidsplasser. Er jeg dermed å betrakte som en rastløs, farende fant, en arbeidslivets landstryker? Eller er jeg fleksibel arbeidskraft i pakt med min tid? En så spraglete CV ville fått mang en personalsjef til å rynke på panna for en generasjon siden. I dag er det blitt normalt å skifte arbeidsplass. Hyppige jobbskifter blir ikke lenger forbundet med flukt, dårlig tilpasningsevne og generelt dårlig stabilitet. En undersøkelse Opinion har utført for Manpower, og som var referert her i avisa i går, viser at mer enn hver fjerde arbeidstaker har planer om å skifte jobb i løpet av de neste to åra. Og 44 prosent av alle yrkesaktive har byttet arbeidsgiver de siste fire åra.

FOLK ER BLITT mer trofaste mot egen karriere enn mot arbeidsgiveren, sier konserndirektør Truls Frogner i Manpower. Det stemmer utvilsomt for hans egen del. Frogner har selv flyttet med seg sin kompetanse fra arbeidsgiver til arbeidsgiver og har i dag en interessant, godt lønnet sjefsstilling. Her får han benyttet sin kunnskap fra forskning og arbeid for departementer og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Frogner er profilert og etterspurt. Arbeidsmarkedet fungerer perfekt for ham så lenge han har noe arbeidsmarkedet etterspør. Kanskje må han bestille en spesialsøm til sitt lappeteppe av ulike pensjonsordninger. Men det pleier å ordne seg i store seriøse firmaer. Har du mindre etterspurt kompetanse eller jobber i et mindre seriøst firma, kan du være vanskeligere stilt i moderne tider.

UTLEIEFIRMAER som Manpower vil framheve fordelene ved et mest mulig fleksibelt arbeidsmarked. De blir et viktig mellomledd mellom arbeidstaker og arbeidskjøper og tjener penger på økt arbeidsformidling. Den tidligere direktøren for Aetat, Ted Hanisch, tok med seg sin kompetanse derfra og startet firmaet Personalhuset. Mange utleiefirmaer har vokst opp etter at loven om utleie av arbeidskraft ble endret i fjor. Selve arbeidet med å skaffe rett arbeidskraft er blitt et vekstområde i et stadig mer omskiftelig arbeidsmarked.

MENS DET ER skrikende mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer, stiger arbeidsledigheten totalt. De siste månedene er tusenvis av arbeidsplasser i industrien nedlagt. Samtidig har det pågått en debatt om behovet for arbeidsinnvandring. Det skyldes misforhold mellom behov og tilbud. Oppsagte verftsarbeidere kan ikke gå rett inn i pleie- og omsorgssektoren. Men LO har lagt et grunnlag ved å kjempe igjennom en etterutdanningsreform som gir alle rett til videregående utdanning. Politikerne har vedtatt at realkompetanse skal gi rett til å ta høyere utdanning. Begge deler er utvilsomt velferdsgoder. Men de har kommet fordi vi skal være mest mulig fleksible og kunne settes inn i maskineriet der det er bruk for oss.

NÅR TEKNOLOGIEN og storpolitikken vever oss sammen til ett stort globalt konkurransemarked, må vi både være mer kompetente og mer fleksible. Det betyr at lovverket som regulerer arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet, vil tilpasses konkurranseøkonomien. Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman fortsetter Stoltenberg-regjeringens arbeid med å forandre arbeidsmiljøloven. Den ble til i industrialismens tidsalder og er blitt for gammel. Normann vil også harmonisere pensjonene, sånn at vi ikke klamrer oss til arbeidsplassen av den grunn. Også EU-landene jobber med en ny arbeidsmiljøpolitikk. Toppmøtet i Lisboa understreket at «EU befinner seg i overgangen mot en kunnskapsøkonomi som kjennetegnes av dyptgående forandringer som påvirker samfunnet, sysselsettingen og arbeidsmiljøet». Og i den økonomien vil vi knapt bli husket for våre 40 år i samme firma. Og vi vil knapt huske hva firmaet het, den gang vi startet der. Jeg opprettet min første lønnskonto i Andresens Bank. Husker dere den?