Fischers fortid

BERLIN: Et over 31 år gammelt svart-hvitt bilde av en ung mann med store briller og pistret bart kan bli langt farligere for Joschka Fischer enn etterforskningen som påtalemyndigheten startet i går. For om utenriksministeren snakket usant da han i et vitneavhør benektet at han hadde gitt husly til en RAF-terrorist, kan han være ille ute.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bildet viser Fischer som medlem av en delegasjon fra Det sosialistiske tyske studentforbundet (SDS) på PLO-kongress i Alger i desember 1969. På talerstolen proklamerte Yassir Arafat til stor jubel at palestinernes væpnede kamp ville fortsette til Israel var knust.

-Kongressen var så kjedelig at jeg gikk etter en time, forsøkte Fischer seg. -Nå, det stemmer ikke helt. Han var til stede fra begynnelse til slutt, sier andre fra SDS-delegasjonen. Vår fantasi kjente ingen grenser når det gjaldt opptrappingen av kampformene, sier SDS-delegat Michael Schwiedrzik.

  • Med det stormløpet Fischer har opplevd de siste ukene, måtte det komme til huller i hukommelsen og selvmotsigelser. Etterforskningen som nå er satt i gang, og som teoretisk kan føre til tiltale med en strafferamme på fra tre måneder til fem år, gjelder utsagnet som Fischer kom med da han den 16. januar vitnet i straffesaken mot sin gamle venn Hans-Joachim Klein, som ble dømt til ni års fengsel for delaktighet i tredobbelt drap under attentatet mot OPEC-møtet i Wien i 1975.

-Jeg drev ikke herberge for terrorister. Og jeg hadde ikke noen forbindelse til henne, svarte Fischer på spørsmålet om terroristen Margrit Schiller i 1973 hadde bodd hos ham og Daniel Cohn-Bendit i kollektivet i Frankfurts Bornheimer Landstrasse.

Schiller står på at hun virkelige bodde der og at de om nettene gikk lysløypa til Frankfurts kneiper.

-Vi spiste frokost sammen, vedgikk Fischer.

«Sannhet i porsjoner», bruker nyhetsmagasinet Der Spiegel som tittel på fotoreportasjen om Fischers deltakelse på PLO-kongressen i Alger.

  • Nå handler det ikke lenger om at Fischer kastet stein og banket opp en politimann under revolusjondagene i «Ryddegjengen» («Die Putztruppe») i Frankfurt. Heller ikke om han applauderte bruk av molotovcoctails. Eller at det kryr av gamle maoister i staben i utenriksdepartementet.

Tyskere flest er rause i sin tilgivelse av politiske ungdomssynder. At Fischer ble en respektert utenriksminister, ble sett som et uttrykk for det tyske demokratiets evne til å integrere.

  • Trass i at det mektige Springer-konsernets aviser, radio- og fjernsstasjoner brukte storslegga dag etter dag, ble kampanjen mot Fischer avfeid som dårlig skjulte forsøk fra en politisk paralysert kristelig-demokratisk opposisjon på å ta oppmerksomheten bort fra CDUs egen korrupsjonsskandale. Fridemokratenes moralisering var diktert av ambisjonene om at FDP skal gjenerobre De Grønnes posisjon som den tredje kraft i tysk politikk og mulig koalisjonspartner også for SPD.
  • Schröder har forsvart sin visekansler Fischer, som selv hilser etterforskningen både fra statsadvokaten og i forbundsdagen velkommen som en sjanse til å bli renvasket. Men svingningene i Der Spiegels oppslag og uttalelser fra enkelte sosialdemokrater kan tyde at angrepene begynner å virke. Belastningen med en utenriksminister som vekker oppmerksomhet over en hel verden for sin fortid, kan bli for stor. Faller Fischer, er den rødgrønne koalisjonen i fare.
  • I dag er Fischer i Washington for å møte Bush-administrasjonen. Han var kompis med Madeleine Albright. Men har teksaneren i Det hvite Hus samme forståelse for en tysk utenriksminister med fortid? Og hva med Sharon-regjeringen i Israel? Josef «Joschka» Fischer, sønn av en slakter som måtte rømme Ungarn etter andre verdenskrig, har forsikret at han siden sitt 16. leveår har akseptert tyskernes gjeld til jødene. Israels tidligere ambassadør i Tyskland, Avi Primor, har gått god for ham.
  • Men tvilen har meldt seg. Avisa Berliner Zeitung har tilhørt utenriksministerens beundrere. Desto tyngre veier gårsdagens lederartikkel som konkluderer: «Fischers troverdighet og framtid bestemmes heretter ikke bare i Tyskland, men i utlandet, blant annet i Israel.»

Derfor er bildet fra Alger så farlig.