Fisk på bordet

I kveld holder NHO sin årsmiddag. Der blir det sikkert mye fisk på bordene. Borte er antiloper, strutser, skilpadder, alligatorer og andre eksotiske retter som førte til så mye oppstyr i fjor. Den nye NHO-sjefen har sin bakgrunn fra fisk, sild og ost, og nå må arbeidsgiverne slutte med fråtseri og luksus mens de krever moderasjon av alle andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når Finn Bergesen jr. i disse dager tar over etter Karl Glad som øverste sjef i det tidvis ærverdige NHO, kan vi stå foran en ny epoke i arbeidsgivernes organisasjon. Bergesen er hentet fra det helt ukjente, og har en ganske annen bakgrunn enn sine forgjengere. Det er slutt på storindustriens og kjendisenes tid på toppen i NHO. Med fisk og ost i lomma er Bergesen også representant fra noe så uvanlig som primærnæringene. Og for første gang har småbedriftene fått sin mann på denne mektige posten.

  • Han får ingen lett oppgave. Det er mye å rydde opp i i NHO, ikke minst når det gjelder forholdet til opinionen. En ny profil må bygges, og med sin bakgrunn bør Bergesen ha gode forutsetninger for å klare det. Nå er det sikkert en overdrivelse å påstå at maratonløping er det eneste han har til felles med Karl Glad. Men et spennende skifte blir det.
  • Nå er det slett ikke slik at NHO ligger i ruiner eller med brukket rygg etter Karl Glads år, slik mange gir inntrykk av. Moderasjonslinja har preget de fleste lønnsoppgjørene han har vært med på, og det har ikke minst arbeidsgiversiden profittert på. At det gikk galt sist vår, må også andre ta sin del av skylden for. Ikke minst sørget mange av næringslivslederne selv for det. Med feite lønnsøkninger, opsjoner og fallskjermer ødela de mye av den solidariske lønnspolitikken. Karl Glad stilte uten moralsk autoritet ved forhandlingsbordet. Og resultatet ble der etter. Men med Europas høyeste sysselsetting kan det ikke stå så dårlig til med NHOs medlemsbedrifter heller, selv om de klager fælt. Medlemstallet i NHO har hatt en pen økning, det kan Glad glede seg over. Også de små bedriftene innen teknologi og service finner veien til NHO, mens de ansatte går utenom Yngve Hågensen.
  • Men mye har også gått galt for Glad. Nevn EU-kampen, og han tar seg en ekstra treningsrunde i Nordmarka. Og arven fra lockouten i 1986 henger fortsatt i tapetene på NHOs direktørkontor. Arbeidsgiversiden er for lang tid fratatt sitt fremste kampvåpen. Vi har også sett at samholdet under streiker har raknet. Det er alltid en busseier eller hotelldirektør som bryter ut av rekkene. Da rakner også moralen. Men verst har det vært at NHO ikke har klart å skape orden i eget hus. Etter skandalene med Pål Krabys fallskjerm skulle man trodd at det ble utvist den ytterste forsiktighet for å unngå at gamle skader ble slått opp. Men det motsatte har skjedd helt til de aller siste åra.
  • Men nå er det endelig slutt. Finn Bergesens lønn og andre avtaler er lagt åpent på bordet. Det er 1,6 millioner i årslønn pluss firmabil. Så skal han få to års etterlønn, som reduseres hvis han får ny jobb. Nå skal alle skap være ryddet, ingen skjeletter skal velte ut og forstyrre arbeidet med å ivareta næringslivets interesser.
  • Nå kan det se ut til at NHO får en lettere oppgave ved det kommende lønnsoppgjøret enn sist vår. Det inntektspolitiske samarbeidet skal stables på beina igjen, og Yngve Hågensen har innsett at en gjentakelse av fjorårets oppgjør vil ingen være tjent med. Men Bergesen vil få en formidabel oppgave. Han skal gå rett i front fra en ukjent posisjon og profilere NHO som en samfunnsaktør også utenom tariffoppgjørene. Og han må fjerne det som ennå måtte finnes av forestillinger om snobbet aristokrati i NHO. Det kan bli behov for mye fisk på menyen i NHO framover.