Fisker etter mer penger

Investor og fiske-entusiast Bjørn Rune Gjelsten mener Norge er for dårlig til å utnytte det kommersielle potensialet i laksefiske.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RIVER TWEED (Dagbladet): - En plass i ei norsk lakseelv er en vare mange vil betale dyrt for, sier Gjelsten.

Selv har finansmannen betalt store penger for å få retten til laksefiske i naturperlen Målselvsfossen. I løpet av juli i fjor dro Gjelsten og hans inviterte gjester opp 187 laks - nesten et tonn med fisk - fra vassdraget. Denne helga prøver han lykken i ei av Skottlands mest populære lakseelver, Tweed.

- Målselv i fjor var helt eventyrlig. En sportsfiskers drøm, sier Gjelsten, som ikke skammer seg over at han har kjøpt eksklusiv rett til julifisket i den mest ettertraktede delen av elva.

- Jeg ser ikke noe galt i at de beste fiskeplassene selges til høystbydende. Samtidig er det viktig at alle som har lyst til å fiske har anledning til det. Min investering i Målselv, der jeg også har etablert Gjelsten-fondet, kommer hele vassdraget til gode. Grunneierne må være åpne for slike løsninger, sier Gjelsten til Dagbladet.

Ser til Skottland

I Skottland er situasjonen en helt annen. Når Gjelsten og to forretningsforbindelser kaster flua ut i ei vårstor elv, blir de nøye fulgt av to skotske assistenter. En pakkeløsning med hotell, fiske og guide koster fra 10000 kroner. Selv om romsdalingen ikke ønsker tilsvarende forhold i Norge, mener han at det er mye å lære av skottene.

- Fisket er verdiskapende for et helt lokalsamfunn, ikke bare grunneieren. Se på denne lille byen her, Kelso. Her har du restauranter, butikker og overnattingssteder som alle har sin tilknytning til laksefiske, sier Gjelsten.

Han husker selv den gangen han betalte fem kroner for et fiskekort, og han skjønner at økt kommersialisering kan gå på bekostning av dem som ikke kan betale i dyre dommer.

- Jeg mener at skottene kanskje har gått litt for langt. Det bør være en lokal forvaltning av lakseelvene i Norge. Utfordringen er å skape løsninger som det er økonomi i, samtidig som de kommer lokalsamfunnet og lokale fiskere til gode. For mange grunneiere er det nemlig et økonomisk potensial i ei lakseelv, et potensial som de ikke får hentet ut.

Slapper av

Etter ei tid med mye medieoppmerksomhet rundt sitt privatliv og skilsmisserykter, synes investoren at det er godt å koble av. Han ønsker ikke å snakke om privatlivet, men gifteringen forteller at alt som er skrevet ikke er riktig.

- Laksefiske er en interesse som jeg deler med kona mi. Hun binder også fluer, så dette er en hobby som kan inkludere hele familien, sier han.

Det å koble av fra omgivelsene er svært viktig, mener Gjelsten, som med stor entusiasme forteller om sine beste fiskeminner.

- Det er noe med den roen og stillheten. Det å finne den uoppdagede kulpen, og kaste det første kastet. For mange er det vanskelig å forstå, men det er en helt egen stemning. En forventning, sier han.

- Egentlig er det ikke helt den her typen fiske jeg liker. Her er det nesten litt for organisert. Du får ikke velge flua selv, engang. Sånn sett er det norske fisket å foretrekke, ler fiskeren som dropper lunsjen på hotellet til fordel for noen ekstra kast i elva.

Les mer om fluefiske i SØNDAG

IVRIG FISKER: Fiskeentusiast Bjørn Rune Gjelsten mener nordmenn har mye å lære av hvordan skottene har skapt verdiskaping rundt laksefiske. Her fisker han i elva Tweed i Sør-Skottland, med Floors Castle i bakgrunnen. Slottet tilhører Guy David Innes-Ker, den tiende hertugen av Roxburghe, og hans kone lady Jane Meriel Grosvenor.