Kripos-rapport om menneskehandel:

- Fiskere kan forsvinne på havet uten å bli meldt savnet

Utenlandske fiskere på skip som opererer fra norsk havn, kan forsvinne over bord uten at noen lands myndigheter blir gjort kjent med det.

MENNESKEHANDEL PÅ HAVET: «Det er kjent at utenlandske fiskere fra utenlandskregistrerte fiskefartøy har forsvunnet over bord i Barentshavet.», skriver Kripos i en intern etteretningsrapport. ILLUSTRASJONSFOTO:TORBJØRN BERG/DAGBLADET
MENNESKEHANDEL PÅ HAVET: «Det er kjent at utenlandske fiskere fra utenlandskregistrerte fiskefartøy har forsvunnet over bord i Barentshavet.», skriver Kripos i en intern etteretningsrapport. ILLUSTRASJONSFOTO:TORBJØRN BERG/DAGBLADETVis mer

Det skriver Kripos i en intern etterretningsrapport om menneskehandel om bord på utenlandske fiskefartøy i norske farvann. Rapporten ble utarbeidet i Kripos sommeren 2017.

«Det er kjent at utenlandske fiskere fra utenlandskregistrerte fiskefartøy har forsvunnet over bord i Barentshavet, og at skader lett kan oppstå. Utenlandske fiskere er i en sårbar situasjon, i stor grad prisgitt kapteinen.», heter det i rapporten.

Torsdag i forrige uke fikk den norske reketråleren «M/S Remøy» et lik i trålen under fiske i den russiske delen av Smutthullet, over 300 nautiske mil fra det norske fastlandet. Liket ble brakt til Båtsfjord, og senere Tromsø, for identifisering.

Kripos viser i sin interne rapport fra 2017 til at Kystvakten ved flere anledninger har meldt om kritikkverdige forhold ved transportskip knyttet til den utenlandske fiskeflåten. Her heter det at «bostandarden ikke oppfyller minstekravene, og der fartøy heller ikke etterlever de gjeldende sikkerhetsforskriftene».

Krabbeskipene

Mye tyder på at den utenlandsregistrerte snøkrabbeflåten som opererte ut fra Båtsfjord fra 2014 til 2017, har bidratt til Kripos’ konklusjoner. Dagbladet har i en serie artikler omtalt bruk av slavekontrakter og til dels umenneskelige forhold om bord på latviske krabbeskip med base i Båtsfjord i Finnmark. Indonesiske sjøfolk har jobbet inntil 18-timers dager på krabbefangst i Barentshavet, med en lønn helt ned i 250 dollar i måneden.

Til sammenligning hadde en ansatt norsk fisker hadde i 2016 en gjennomsnittslønn på 37 100 kroner i måneden.

Kripos drev etterretning mot det utenlandske krabbemiljøet i Båtsfjord, og planla en politiaksjon. Den ble imidlertid avlyst da myndighetene antok at miljøet stakk fra Båtsfjord.

Mulig menneskehandel

I Kripos-rapporten heter det at utenlandske fiskere på fartøy i norsk havn «ikke har tilgang på egne identifikasjonsdokumenter, og de er redde for kapteinens reaksjon om de skulle be om tilgang til disse.»

-Dette et helt klart en indikasjon på menneskehandel og moderne slaveri, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.

Kripos gjengir episoden som Dagbladet tidligere omtalt, der to indonesiske sjøfolk ble funnet i en uisolert skur på dekk i vinterkulden på transportskipet «Alexander». De ble sendt hjem, men Kripos sier at de har lite kunnskap om fiskeres retur til hjemlandet. Det er liten oppfølging av utenlandske sjøfolks arbeidsforhold fra norsk side, ettersom flaggstaten formelt har ansvaret.

Mangler mannskapslister

-Det føres ingen regelmessig oversikt over mannskapslister for fiskefartøy som seiler ut og inn av norske havner, påpeker Kripos i 2017. Politietaten legger til at de mannskapslister som finnes, tyder på at mannskap flyttes mellom fartøyer i en flåte, og muligens returnerer i andre fartøy enn de kom i.

Kripos mener det er liten risiko for at norske yrkesfiskere utsettes for tvangsarbeid i den norske fiskerisektoren. Men sier situasjonen er en annen for utenlandske fiskere på utenlandske skip.

«Det er kjent at enkelte rekrutteringsselskaper har benyttet tvang i rekrutteringen av fiskere», skriver Kripos, men legger til at dette ikke er påvist i rekrutteringen av utenlandske fiskere til Norge. Det påpekes også at arbeidskontrakter som gir mellom 350 og 600 dollar i måneden, samt andel i fangst, kan være gode kontraktsvilkår for «fiskere fra lavkostland».

Kripos viser til at arbeidstiden i kontrakter kan være opptil 18 timer i døgnet, slik også Dagbladet har dokumentert gjennom innsyn i kontrakter sendt den norske ambassaden i Jakarta.

Doble kontrakter

Videre skriver Kripos at arbeidskontrakten som sendes norske utenriksstasjoner i forbindelse med søknad om visum, gjerne ikke er den samme som vedkommende får om bord i båten: «Arbeidskontrakten som følger visumsøknaden er ofte på litt bedre vilkår enn det som fremstår som den reelle arbeidskontrakten med rekrutteringsselskapet», heter det.

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her

Ifølge den interne rapporten fra 2017 er det en rekke blindsoner i etterretningsarbeid med tvangsarbeid i fiskeri:

· Hendelsen finner sted til sjøs, der politiet ikke er og Kystvakten har begrenset myndighet.

· Kystvaktens bekymringsvarsler om mulig tvangsarbeid meldes ofte inn som brudd på visumloven (ulovlig opphold) eller brudd på deltakerloven (krav om norsk adresse). Dermed registrerer ikke politiet mistanke om straffbare forhold knyttet til selve arbeidsforholdet (mulig menneskehandel).

· Utenriksstasjonene utsteder visum til utenlandske fiskere på arbeidskontrakter med bekymringsfulle vilkår, uten at dette meldes til politiet.

· Manglende innrapporteringer av mannskapslister, og begrenset tilgang for politiet til disse, gjør straffeforfølgelse av tvangsarbeid vanskelig.

Fiskeri utelatt i endelig rapport

Ifølge etterretningsrapporten støtter erfaringer fra fiskerisektoren hypotesen om at tvangsarbeids skjules under dekke av tilsynelatende legal virksomhet.

Den interne rapporten som Dagbladet har fått innsyn i, er et underlagsdokument til Kripos menneskehandelrapport som kom i desember 2017.

I den endelige rapporten om menneskehandel er de dramatiske opplysningene om fiskebåtene ikke med. Fiskeflåten får ingen oppmerksomhet i den offisielle rapporten, ut over at det nevnes at innenfor sesongarbeid som fiskeri kan menneskehandel forekomme.

«Politiets egen informasjon»

- Menneskehandelrapporten fra 2017 er et strategisk og offentlig produkt. I den tegnes det opp et overordnet bilde, mens det generelt går mindre i detalj, svarer leder for taktisk etterforskning i Kripos, Eivind Borge, på spørsmål om hvorfor beskrivelser fra fiskeriflåten ikke er med i den endelige rapporten.

Han legger til:

- I rapporten oppgis i hovedsak kilder som er tilgjengelige for publikum. Politiets egen informasjon refereres i liten grad i et slikt offentlig produkt. Den underlagsrapporten Dagbladet har fått innsyn i støtter hypotesen om at tvangsarbeid skjules under dekke av tilsynelatende legal virksomhet.

Borge sier videre:

-Dette reflekteres i en vurdering av at det nettopp kan foregå slik utnyttelse under dekke av tilsynelatende lovlige arbeidskontrakter, og hvor det i samme avsnitt vises til fiskeri som en av flere bransjer.