KRITISK: Marinbiolog Henning Røed er i boka «Fiskehistorier» sterkt kritisk til en utvikling der han mener norske fiskeressurser som på sikt kan være verdt flere hundre milliarder kroner, er i ferd med å vederlagsfritt falle i private hender. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
KRITISK: Marinbiolog Henning Røed er i boka «Fiskehistorier» sterkt kritisk til en utvikling der han mener norske fiskeressurser som på sikt kan være verdt flere hundre milliarder kroner, er i ferd med å vederlagsfritt falle i private hender. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

- Fiskeressurser verdt 400 milliarder er i ferd med å gis bort

Ny bok slår alarm om privatiseringen av den norske fisken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I boka «Fiskehistorier» som gis ut i dag, slår marinbiolog Henning Røed alarm om det han mener er en storstilt snikprivatisering av fellesskapets ressurser - fisken i havet.

Røed, som tidligere jobbet med oppdrettspørsmål i Miljøverndepartementet, mener at så mye som 400 milliarder kroner, som han anslår er den samlede verdien av de kvotebelagte fiskeressursene, kan stå på spill.

Omlag 95 prosent av norske fiskeressurser er kvotebelagt.

- Det dreier seg om store summer. Jeg stikker fram hodet her, jeg er marinbiolog, ikke økonom. Men jeg har latt meg irritere av at ingen har gjort noe skikkelig forsøk på å fastslå verdien av fiskeressursene våre, sier Røed til Dagbladet.

- Underlig og mistenkelig Han mener det har pågått en privatisering av fellesressurser over år uten særlig motstand. Dette har vært mulig fordi offentligheten ikke har vært klar over hvilke verdier som er i spill, ifølge Røed.

- Det er underlig og litt mistenkelig at vi tilsynelatende ikke er i stand til å måle verdien på fiskerressursene våre skikkelig. Men de som har interesse av privatiseringen, ønsker selvsagt ikke oppmerksomhet om det, sier han.

Røed trekker linjene mange tiår tilbake i tid for å forklare utviklingen, men trekker fram den statlige redningsaksjonen av snurpenotflåten på 1970-tallet som et sentralt tidspunkt. Da startet en prosess som reduserte flåten fra 250 til 100 båter.

- Da fikk fiskebåteierne første gang et slags eierskap til disse kvotene, sier Røed, som mener vekslende fiskeriministre har skylden. Han skriver:

«Ministrene har enten flyttet gjerdestolpene til allmenningen eller ignorert at disse er flyttet. Flyttingen har skjedd «på nattestid» og så gradvis at flertallet i Norge ikke har hatt den minste anelse om det som har skjedd: At noen har forsøkt å innskrenke retten til å kunne bli fisker til en stadig mindre klikk av fiskebåtredere, og at det brede flertallet er blitt forsøkt stengt ute fra fiskeriene.»

LES OGSÅ: Fiskarlaget vil ha evigvarende kvoter

Ludvigsen, igjen Sentral i privatiseringen Røed omtaler, er også tidligere fiskeriminister fra Høyre, Svein Ludvigsen. I 2005 fjernet han tidsbegrensningen på såkalte strukturkvoter, kvoter fra flere båter som samles på én båt, og gjorde dem evigvarende. I boka skriver Røed:

«Før Svein Ludvigsen og Bondevik II-regjeringen i 2005 ga bort evigvarende torskekvoter til et trettitall rike rederfamilier, hadde disse rederfamiliene, som andre, vært avhengige av å få årlige kvoter. Nå skulle derimot de og deres arvinger eie kvotene for evig tid. (...) De som fikk minst, fikk trolig torskekvoter verdt noen hundre millioner kroner, mens de som fikk mest, fikk torskekvoter for flere tusen millioner. Blant de siste var Kjell Inge Røkke og Aker-konsernet. Kvotene som rederne fikk «gratis», kunne selges den neste dagen med superprofitt.»

LES OGSÅ: Fiskekvoter skal ikke vare evig

FISKEKRITIKK: Boka «Fiskehistorier» som slippes i dag, er sterkt kritisk til det forfatteren mener er en storstilt snikprivatisering av en norsk fellesressrus: fisken. Foto: Johanne Hjorthol / Manifest forlag
FISKEKRITIKK: Boka «Fiskehistorier» som slippes i dag, er sterkt kritisk til det forfatteren mener er en storstilt snikprivatisering av en norsk fellesressrus: fisken. Foto: Johanne Hjorthol / Manifest forlag Vis mer

- Svein Ludvigsen har fått ansvaret for privatiseringen, men det er ikke bare han. Når man strukturerte før 2005, gjorde man det for 10, 15 eller 18 år av gangen. Så ble kvotene evigvarende. På en måte er det fint at Ludvigsen gjorde det, fordi slik ble det brått synlig hva som var i ferd med å skje, sier Røed.

Røed anslår at torskekvotene i nord er verdt om lag 150 milliarder kroner. Når det gjelder kvotene som omfattes av endringene Ludvigsen gjorde i 2005, mener han at disse - dagens bestand og kvotestørrelse lagt til grunn - har en verdi på omlag 45 milliarder.

- Rederne er sterkt beskyttet Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Susann Funderud Skogvang, er langt på vei enig med Røed. Hun peker på at selv om kvotene formelt tildeles hvert år, har kvotemottakere en sterk beskyttelse mot endringer.

- Og rederne har nok en sterk forventning om å få disse kvotene hvert år, sier Skogvang.

- Men at fiskerressursene er gitt bort, er en litt populistisk måte å si det på. Det er ingen privateide fiskeressurser i Norge i dag, vi har ingen individuelt omsettelige kvoter som kan selges og kjøpes. Når det er sagt, så har de kommersielle interessene vært stadig mer fremtredende de siste 30 åra, blant annet for å sikre bærekraften til næringen.

- Et demokratisk problem Hun er imidlertid ikke enig i at det ikke er gjort skikkelige forsøk på å verdifastsette de norske fiskeressursene, og viser til at det på Fiskerihøyskolen eksempelvis er gjort omfattende beregninger av ressursrente for fiskeriressursene.

- Poenget er uansett at vi har enorme verdier i fiskeressursene. Spørsmålet er hvordan vi skal forvalte dette. Jeg har ingen problemer med at noen tjener seg rike. Men det er viktig at det er opp til politikerne å forvalte disse ressursene.

- Og det er sant som forfatteren sier, at dette ikke har kommet godt nok fram i offentligheten. mange av hans betenkeligheter er jeg enig i. Jeg har tidligere sagt at jeg mener det et demokratisk problem at det er så lite oppmerksomhet rundt hva som foregår. Fiskeripolitikk er svært komplisert, og jeg tror at ikke så altfor mange stortingspolitikere verken er klar over, eller forstår hva som skjer på dette feltet, sier Skogvang.

Diskutér saken i kommentarfeltet under.