Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet avslører:

Fiskeriministeren fikk ordfører-etterlønn mens han var statssekretær

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) sier han vil tilbakebetale etterlønn han fikk som tidligere Lenvik-ordfører trass i at han han alt var i full jobb som statssekretær.

VIL BETALE TILBAKE: Geir-Inge Sivertsen (H) sier han vil betale tilbake etterlønn han ikke skulle hatt. Foto: Christian Roth Christensen
VIL BETALE TILBAKE: Geir-Inge Sivertsen (H) sier han vil betale tilbake etterlønn han ikke skulle hatt. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) var den store overraskelsen i regjeringen, da Erna Solberg (H) måtte hente inn nytt mannskap etter Frps sorti.

Sivertsen kom fra stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, en stilling han hadde hatt siden 4. november.

Før det var han ordfører i Lenvik kommune i Troms, en kommune som opphørte fra nyttår.

Til tross for at han gikk rett inn i ny jobb, søkte Sivertsen om etterlønn som ordfører – og fikk det innvilget.

Søknaden om etterlønn i en og en halv måned sendte han 24. november 2019, flere uker etter at han var utnevnt som statssekretær.

Honoraret som ordfører i Lenvik var 1 024 000, noe som gir en ettergodtgjørelse på i overkant av 120 000 kroner.

Som statssekretær i fiskeridepartementet har Sivertsen en årslønn på 994 400 kroner.

Senja-lista protesterte

Søknaden om etterlønn var oppe til behandling i kommunestyret i den nye, sammenslåtte storkommunen Senja 11. desember i fjor. Sivertsen var til stede under behandlingen, men erklærte seg inhabil.

Bare den lokale Senja-lista protesterte på etterlønnen.

Senja-listas representant Jasmin Agovic-Nordaas argumenterte fra talerstolen i kommunestyret mot etterlønn til Sivertsen og Fred Ove Flakstad. Den tidligere ordføreren i Torsken kommune hadde også en jobb å gå til.

- Etter min klare mening kan ikke ettergodtgjørelse forsvares for disse to tidligere ordførerne. De har en jobb å gå til umiddelbart etter endt ordførerperiode. Da vil jeg heller bruke disse pengene på viktige ting for kommunen, som skole, veier og slike ting, sa Agovic-Nordaas.

Ingen tok ordet for å forsvare etterlønnen, som var i tråd med innstillingen fra rådmannen. Trass i Nordaas innvendinger, ble rådmannens innstilling vedtatt med 39 mot 6 stemmer.

Skal avkortes

Men ifølge kommuneloven kan ikke kommunestyrer gi folkevalgte ettergodtgjørelser uten at det avkortes krone for krone for annen inntekt.

- Etter loven er det krystallklart. Kommunestyret har ikke frihet til å innvilge etterlønn som ikke avkortes krone for krone for annen inntekt, sier Knut-Marius Sture, arbeidsrettsekspert og partner i Arntzen de Besche, til Dagbladet.

Han viser også til at det skal avkortes på samme måte også for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra. Med andre ord kan de folkevalgte ikke motta etterlønn hvis de har en stilling de kan gå til, men som de frivillig tar permisjon fra.

- Med andre ord, denne etterlønnen er i strid med kommuneloven?

- Ja, hvis konsekvensen er at etterlønnen ikke avkortes for annen inntekt.

- Ut fra sakspapirene i kommunestyret, framkommer det ikke om det er en slik avkorting av etterlønnen. Det kan jo tenkes at det er en forutsetning at er det.

Erkjenner feil

En forutsetning om avkorting er imidlertid ikke lagt inn i etterlønnen til de tidligere ordførerne.

Ordfører i Senja, Tom-Rune Eliseussen (Sp) sier nå til Dagbladet at vedtaket ser ut til å ha blitt fattet ut fra mangelfulle saksopplysninger til kommunestyret.

Han sier kommunen vil sette i gang et arbeid nå for å se hva de kan gjøre for å rette opp i dette – og om ettergodtgjørelsen kan kreves tilbake.

- Det vi ser er at det kan ha vært en noe mangelfull saksopplysning til kommunestyret, sier han.

Kommunestyret i Senja har vedtatt en forskrift for etterlønn for avgåtte folkevalgte. Ut fra denne kan avgåtte representanter søke om etterlønn, men Eliseussen sier man ikke har tatt inn i forskriften at etterlønnen skal avkortes mot annen inntekt.

- Vil dere kreve at ettergodtgjørelsen tilbakebetales?

- Nå må vi utrede dette. Hvis det gjøres feil i lønnsutbetalingene til en ansatt i kommunen kan kommunen trekke det tilbake. Men folkevalgte er ikke regulert som ansatte. Vi må se på hvordan vi kan gjøre dette og rette opp i det, sier han.

Rådmannen i Senja kommune Hogne Eidissen bekrefter dette – han tar på seg ansvaret.

- Jeg skrev om avkortingen i saksvedlegget, men ikke forslaget til vedtak. Det burde vært med i vedtaket også. Ettergodtgjørelsen er ikke blitt avkortet krone for krone, sier han.

Vil betale tilbake

Den nåværende fiskeriministeren bekrefter at han søkte om ettergodtgjøring og fikk dette, selv om han var statssekretær.

- Det var fire kommuner som skulle slås sammen og det var jobbet fram et forslag til godtgjøringsregler for kommunen. Da fikk jeg en oppfordring fra rådmannen om å sende en slik søknad, sier han.

- Syntes du at du fortjente etterlønn selv om du var i gang med en annen jobb?

- Vi var fire ordførere, alle fire søkte og to av oss var i jobb. Jeg oppfattet det slik at det var beskrevet i den nye kommuneloven hvordan dette med etterlønn for folkevalgte skulle reguleres. Jeg gjorde slik det sto der og forhold med til det.

Han sier han nå har innsett at etterlønna skulle vært avkortet.

- Ja, jeg har sett nå at det ikke er samsvar mellom det som er vedtatt og kommuneloven. Det skulle vært en avkorting. Jeg har snakket med rådmannen om dette også. Det er for så vidt bra det ble avdekket slik at Senja kommune får oppdatert regelverket sitt.

- Vil du betale tilbake pengene du ikke skulle hatt?

- Ja, selvfølgelig. Så får bli et forhold mellom kommunen og meg hvordan vi avkorter dette og regulerer det. Jeg har ikke oversikt over det nå.

- Jobbet 200 prosent

I sin søknad om ettergodtgjørelse skrev Sivertsen:

«Hei Hogne

Som kjent avslutter jeg ved nyttår mitt verv som ordfører i Lenvik kommune, et verv jeg har hatt i 2 perioder – 8 år (2011-2019).

Jeg tiltrår for fullt som statssekretær i Nærings og Fiskeridepartementet fra 1.1.2020, og i reglementet i Senja kommune søker jeg om ettergodtgjøring på 1,5 måneder. Jeg har avviklet ferie bare 4 uker de siste 4 åra, og vil derfor forsøke å ta ut noe ferie i januar og februar.»

På spørsmål om hvorfor han skriver at han «tiltrer for fullt som statssekretær 1.1.2020.» når han har hatt full lønn som statssekretær siden 4. november sier Sivertsen:

-Da jeg tiltrådte som statssekretær var jeg ordfører i Lenvik, noe jeg skulle være fram til årsskiftet etter avtalen om kommunesammenslåingen. Det var det jeg gjorde oppmerksom på. Jeg hadde to funksjoner i november og desember. Eller egentlig fire, jeg var også innsatt som varaordfører, og i fylkestinget.

- Så du jobbet 200 prosent?

- Ja, i ansvar og oppgaver jobbet jeg 200 prosent. Det var heldigvis kortvarig.

Han bekrefter at han i både november og desember 2019 ble lønnet både som ordfører og statssekretær.

- Hvorfor skriver du at du skal ha ferie?

- Nei, det var ikke relevant. Vi kjenner hverandre godt her, det var ment som en presisering av at jeg det året ikke hadde tatt ut full ferie. Nå har det blitt dårlig med ferie i januar og februar.

Tar selvkritikk

Den nåværende fiskeriministeren tar selvkritikk for etterlønnssøknaden:

- Sett i ettertid skulle jeg kanskje ikke søkt om ettergodtgjørelse, sier han til Dagbladet og utdyper.

- I ettertid ser jeg at her er vi to som har gjort feil. Jeg skulle spurt om det skulle avregnes mot lønn. Jeg leste innstillingen fra rådmannen, men gikk ikke så grundig inn i saksgrunnlaget. At det skulle avregnes står i saksgrunnlaget, men ikke i vedtaket. Og når vedtaket er fattet så har en forholdt seg til det. Det er åpenbart at ansvaret har falt mellom to stoler og selv har jeg ikke tenkt på det i ettertid. Nå får vi bare rydde opp så det blir riktig.