Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fiskerinæringen kritisk til Smutthull-avtale

Fiskerinæringen er kritisk til Smutthull-avtalen mellom Norge, Island og Russland. Den er en seier for Island, hevder fiskeriorganisasjonene. Avtalen åpner for utveksling av fiskekvoter, men landene er ikke enige om hvor store de norske og russiske kvotene skal være.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avtalen om det omstridte havområdet i Barentshavet er forhandlet fram i hemmelighet det siste halvannet året. I en felleserklæring som ble underskrevet i Bodø fredag, uttrykte utenriksminister Knut Vollebæk, hans islandske kollega Halldor Asgrimsson og Russlands viseutenriksminister Vasilij Sredin glede over at grunnlaget for en avtale nå er lagt.

Både Vollebæk og Asgrimmson har engasjert seg sterkt personlig for å få til en avtale. Striden om Smutthullet har forsuret forholdet mellom Norge og Island i lang tid.

- Vi ser på denne trilaterale avtalen som en løsning på konflikten som har eksistert helt siden begynnelsen av 90-tallet, sa Knut Vollebæk i forbindelse med at avtalen ble offentliggjort under møtet i Barentsrådet i Bodø.

- Brekkstang

Like glade er ikke Fiskebåtredernes Forbund og Norges Fiskarlag. Island har brukt Smutthullet som en brekkstang for å oppnå torskekvoter i norsk og russisk sone, hevder generalsekretær Audun Maråk i Fiskebåtrederforbundet.

- Tidligere har Island sagt nei til torskeavtaler fordi de kunne fiske mer torsk i Smutthullet uten noen avtale. Men når torskefisket i Smutthullet ikke er lønnsomt lenger, inngår Island en avtale med Norge og Russland, sier Maråk.

Fiskebåtrederforbundet er kritisk til at norske myndigheter ikke har tatt med fiskerinæringen i de forhandlingene som har vært ført med Island. Norges Fiskarlag er skuffet og krever å bli tatt med i den videre prosessen.

Det er ikke akseptabelt å gi kvoterettigheter til nasjoner som har tatt seg til rette ved til dels å drive rovfiske i internasjonalt farvann, mener Fiskarlaget.

Lederen i Fiskebåtrederforbundet på Island, Kristjan Ragnarsson, sier han er svært forbauset over at islandske myndigheter har gått med på at Norge og Russland skal kontrollere fisket i Smutthullet, som er internasjonalt farvann, eller åpent hav som han kaller det.

Vil dempe reaksjoner

Fiskerinæringen får støtte av forsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Avtalen innebærer at Island har trukket det lengste strået i konflikten om Smutthullet, mener han.

Avtalen går ut på at Island skal få fiske 4.500 tonn i norsk økonomisk sone og det samme i den russiske, mot at islendingene godtar norsk-russisk fiskeriforvaltning i Smutthullet. Norge og Russland skal også få fiskekvoter i islandsk sone for å dempe reaksjonene hos norske og russiske fiskere.

- Et slikt kvotebytte tjener bare til å kamuflere at islendingene har vunnet fram i striden om Smutthullet. På den annen side er det gledelig for norske myndigheter å få denne kjedelige konflikten ut av verden, sier Skogan.

Ifølge Skogan innebærer avtalen at det først og fremst er islendingenes økonomiske interesser som har fått gjennomslag.

(NTB)

I BOKS: Utenriksminister Knut Vollebæk og hans islandske kollega Halldor Asgrimsson har lagt ned et betydelig personlig engasjement for å komme fram til en avtale om Smutthullfisket.