Fiskevær i hardt vær

Et EØS-direktiv slår fast at plast skal erstatte alt treverk i alle fiskebruk langs kysten. Tiltaket koster store summer, og flere bruk må legge ned som følge av hygienedirektivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er plast mer hygienisk enn tre? Neppe, slår flere forskningsrapporter fast. Likevel krever direktivet at innen kort tid må blant annet trekasser, tretønner, trebenker og trevegger erstattes med plast- eller stålmaterialer.

I en hemmeligstemplet rapport har Fiskeridirektoratet anslått at EØS-direktivets hygienekrav representerte en utgift for fiskeindustrien på om lag 2,5 milliarder kroner.

I Fiskeridepartementet får Dagbladet opplyst at ingen har oversikt over hvor store utgifter omleggingen fra tre til plast representerer. Andre Dagbladet har snakket med nevner milliardbeløp.

Mer hygienisk?

Rapporten konkluderte også med at 80 fiskebruk måtte stenges på grunn av de nye hygienekravene. Heller ikke disse tallene er tilgjengelig i dag.

Dagbladet har vært i kontakt med eksperter i Statens næringsmiddeltilsyn, Statens Institutt for Folkehelse og Statens helsetilsyn. Ingen ønsker å si noe helt konkret om dette. Flere Dagbladet har snakket med i disse institusjonene nevner imidlertid i forbifarten at de tror treverk er bedre enn plast og stål, ettersom treverk synes å ha bedre bakteriehemmende egenskaper.

Støtter omleggingen

Den eneste Dagbladet har møtt som utvetydig støtter omleggingen, er fungerende kontorsjef Gunnar Tertnes ved avdeling for kvalitet og miljø i Fiskeridirektoratet: - Plast og stål er udiskutabelt bedre enn treverk. Det skal være rent i næringsmiddelindustrien. Du finner ikke tre igjen noen steder. Derfor avviser jeg hele problemstillingen, sier Tertnes.

En undersøkelse fra 1994, som Norges veterinærhøgskole og Statens næringsmiddeltilsyn sto bak, tegner et helt annet bilde.

I rapporten «Bakteriers overlevelse på skjærefjøler av tre og plast», refereres det til at man i «samtlige forsøk fant en kraftig reduksjon av antall bakterier på trefjøler i forhold til plastfjølene». En rekke forskningsrapporter støtter funnene.

Norske helsemyndigheter gikk allerede for 17 år siden til det drastiske skritt å forby treverk. Seinere ble forbudet ytterligere forsterket gjennom et EØS-direktiv.

- Treverk har vært i alminnelig bruk i tilknytning til næringsmidler i hundrevis av år. Når en kommer med et lovforbud mot treverk, skulle vi tro at de hadde solid vitenskapelig begrunnelse for dette. Men jeg har fortsatt ikke sett en slik begrunnelse. Derimot har jeg sett en rekke rapporter som konkluderer med at treverk er bedre, sier Gunnar Album i stiftelsen Trygg Mat. Sammen med Bjørn Skauge har Album skrevet en rapport om forbudet mot bruk av tre i næringsmiddelindustrien.

- Disse ubegrunnede hygienekravene kan være dråpen som får begeret til å flyte over for fiskebruk langs kysten, som fra før sliter med store økonomiske problemer, sier Album.

Produksjon og lagring av mat har til alle tider vært nær knyttet til bruk av trematerialer. Smørbutten, trekjerna, ølkaggen, sildetønna og tørrfiskhjellen representerer en del av norsk kultur. Når det gjelder såkalt «tradisjonsmat» synes helsemyndighetene å ha ført en mindre restriktiv politikk, skriver Album.

Hos Riksantikvaren er man bekymret for konsekvensene ved at produksjonslokaler må innkapsles i plast for å være innenfor hygieneforskriftene.

Dette kan føre til fukt- og råteskader. «Det er svært bekymringsfullt at bygninger [...] systematisk forringes eller ødelegges på grunn av et regelverk som synes etablert på usikkert helsefaglig grunnlag», skriver Riksantikvaren i et brev til stiftelsen Trygg Mat.