Fjærvoll tar utspillet med ro

BRUSSEL (NTB): Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll tar president Boris Jeltsins utspill om store militære nedskjæringer i Nordvest-Russland med en klype salt. På norsk side mistenker man Jeltsin for å selge gamle planer flere ganger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er ikke den helt store overraskelsen. Tallene likner svært på det forsvarsminister Igor Sergejev presenterte på det nordiske forsvarsministermøtet på Rena nylig, sier Fjærvoll.

Han legger imidlertid til at utspillet selvsagt krever en grundig gjennomgang for å få klarhet i hva russerne egentlig mener med en 40 prosents reduksjon av land- og sjøsstyrker i nordvest.

Nye eller gamle tall

Norske militæreksperter ved NATO påpeker at russerne tidligere har kunngjort planer om å redusere hæren fra 1,7 til 1,2 millioner mann, en nedbygging som i praksis er innfridd langt på vei som følge av desertering, mangel på rekrutter, månedslange etterslep i lønnsutbetalinger og dårlig utstyr.

Dette en smertefull prosess som omleggingen av det russiske samfunnet tvinger fram, og på norsk hold ser man ikke bort fra at Jeltsin forsøker å score nedrustningspoeng i Vest gjennom en reorganisering og slanking som han uansett måtte gjøre av de væpnede styrker.

Dessuten er det foreløpig høyst uklart om reduksjonene inngår i det Russland allerede har forpliktet seg til gjennom CFE-avtalen om konvensjonell nedrustning.

- Hvis dette går ut over CFE, er det sensasjonelt, hvis det er CFE-reduksjonene vi snakker om, er på positivt, men heller ikke mer, sier en kilde i Forsvarsdepartementet.

Sergejev i NATO

Jeltsins utspill i Stockholm ble forklart i mer detalj av forsvarsminister Sergejev som i dag var i Brussel for å delta på et møte i det faste tosidige rådet, den institusjonelle grunnvollen i det utvidede samarbeidet mellom «det nye NATO» og det minst like nye Russland.

- Dette er en av de mest stabile regioner i Europa, og vi mener det er fullt ut forsvarlig å foreta drastiske nedskjæringer av styrkene på land og til sjøs. Arbeidet skal være ferdig 1. januar 1999, og prosessen er allerede i gang, sa den den russiske forsvarsministeren.

Reduksjonene skal omfatte styrker i Kaliningrad, det lille russiske området som ligger inneklemt mellom Polen og Litauen, St. Petersburg militærdistrikt, nordflåten på Kola og flåtestyrken i Østersjøen.

Skepsisen på norsk side skyldes blant annet vissheten om at et betydelig antall krigsskip både i Østersjøen og nordflåten er satt ut av drift på grunn av elendig vedlikehold og mangel på deler. Dersom disse utrangerte skipene teller med i nedskjæringsplanene, får man stor prosentsats, men lite reell nedrustning.

Atomvåpen

Jeltsins andre utspill, om 30 prosents kutt i de strategiske atomrakettene, får også en nøktern og avventende mottakelse i NATO. Russland har ennå ikke ratifisert START-II-avtalen, som setter et tak på 3,500 kjernefysiske stridshoder på hver side, og det nye reduksjonsforslaget er åpenbart noe som hører hjemme i neste nedrustningsfase.

- Dette er nok signaler i en forhandlingsprosess. Jeg er høyst usikker på hva dette egentlig innebærer, sier Fjærvoll. Den amerikanske forsvarsminister William Cohen oppfordret i dag russerne til å godkjenne og iverksette START-II, slik at man kunne innlede forhandlinger om ytterligere atomnedrustning.

Positive baltiske land

Estland, Latvia og Litauen stilte seg i dag positive til løftet fra Boris Jeltsin om kraftige kutt i de russiske styrkene ved grensene mellom landene.

En slik reduksjon vil bidra til å sikre stabiliteten i området, het det.

- Litauen ser positivt på initiativet om å redusere land- og sjøstridskreftene i Nordvest-Russland, sa en diplomat i Riga. Lignende uttalelser kom fra Estland og Latvia.