Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fjellandet kan bli ei hengemyr

WASHINGTON (Dagbladet): - Vi har drevet dem på flukt, sa president George Bush like etter at de første bombene smalt inn i Talibans luftforsvarsstillinger. Presidenten snakket ikke sant, og fjellandet Afghanistan likner stadig mer på ei militær hengemyr for supermakten USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I militær sammenheng er begrepet «hengemyr» uløselig knyttet til det amerikanske marerittet i Vietnam. De amerikanske jagerbomberne teppebombet jungelen med napalm, men straks napalmen hadde brent ut, dukket nifst kampdyktige FNL-soldater og nordvietnamesere i svarte «pysjamaser» fram fra sine skjulesteder og gjenopptok ildgivningen.

FNs tidligere våpeninspektør i Irak, ambassadør Richard Butler, trakk fram dette bildet i en kommentar nylig etter å ha lest om Taliban-soldaten i svart turban som dukket kampklar opp av jorda etter at B-52-bombeflyene var vendt tilbake til sin base på Diego Garcia i Stillehavet.

The New York Times' veterankommentator R.W. Apple jr. skriver at begrepet «hengemyr» er begynt å plage den amerikanske regjeringen.

Kommandofiasko

Afghanistan er ikke Vietnam, men parallellene er mange nok til å sende frysninger nedover ryggraden hos dem som sitter med ansvaret.

De første «rådgiverne» fra spesialstyrkene er på plass hos Nordalliansen - en ustabil og upålitelig alliert med omfattende brudd på menneskerettighetene på samvittigheten fra perioden da alliansen sist hadde makta i Kabul.

- Dette vil bli en langvarig konflikt, sa president George Bush, samtidig som han lovet det amerikanske folk å «røyke terroristene ut av hulene sine, drive dem på flukt og ta dem», slik at rettferdigheten kunne skje fyllest.

Da kommandosoldatene fra den superhemmelige Delta Force i ly av nattemørket om bord i stillegående helikoptre angrep mulla Omars kommandosentral i Taliban-land, sør i Afghanistan, var ikke Taliban-lederen hjemme og påførte dermed USA et nytt etterretningsnederlag. Øverstkommanderende general Richard Myers forsøkte å skjule skuffelsen ved å si at USA «ikke hadde store forventninger» til at Omar skulle være i sentralen. Det var mindre enn en halv sannhet, og tilliten til Pentagons opplysninger om krigføringen er begynt å bli tynnslitt.

- Det er som å lete etter ei nål i en høystakk, sa forsvarsminister Donald Rumsfeld i et av sine forsøk på å dempe forventningene til at terroristene bak massemordene i New York og Washington snart ville bli uskadeliggjort.

Den lange krigen

Da de første bombene ødela Talibans rakettstillinger og luftvernkanoner, skrev amerikanske medier at bombingen maksimalt kom til å pågå i sju dager. Det var enten bevisst feilinformasjon fra kildene i Pentagon, eller et bevis på en stor militær feilvurdering.

Men det likner opptakten til bombekrigen i Kosovo, som daværende statsminister Kjell Magne Bondevik i Norge sa ville bli av kort varighet og ikke skulle kalles «krig». I Kosovo varte bombekrigen i 78 dager.

I Afghanistan er bombekrigen inne i sin femte uke, og det er få tegn til at Talibans motstandsvilje og motstandsevne er alvorlig knekket, til tross for amerikanske påstander om det motsatte. Nordalliansen, som skrøt av at den strategisk viktige byen Mazar-i-Sharif sto for snarlig fall, har ikke erobret noen by eller område av betydning siden bombene begynte å falle.

Taliban sier at regimet har våpen nok til å kjempe mot USA i 20 år.

BOMBESMELL: Soldater fra Nordalliansen betrakter bombenedlsg langs en fjelltopp der Talibanstyrkene holder til, 10 kilometer sør for Dasht-i-Qala i Takhar-provinsen. Bildet er tatt 1. november.
Hele Norges coronakart