Fjellvett

Dei gamle fjell invaderes av ny teknologi og «etniske grupper» som utvikler sitt eget fjellspråk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DISSE

fjellferietider kan det være greit å ajourføre vokabularet. Det kan ha betydning for ens meritter, klatrebragder og status i venneflokken når man atter er nede i lavlandet.

Man vil også ha nytte av å lese Den Norske Turistforenings siste medlemsundersøkelse, for bedre å orientere seg sosialt i fjellheimen. Blant annet vil man kunne plotte inn når «fjellheimen» i praksis blir «jenteheimen», når det er størst sjans for en «ingeniørfri uke», og hvorvidt fjellvandring som syssel også er en effektiv, men ikke politisk belastende form for etnisk rensing, en slags automatisk tilleggsfunksjon for kraker som søker maker.

TIL DET FØRSTE:

Er man ute etter å bestige flest mulig topper over 2000 meter, er det stor sannsynlighet for at man tilhører mannekjønnet og er en av de sterkt overrepresenterte gruppene ingeniører eller leger, bosatt i Oslo eller det omkringliggende Østland. Slike vil naturligvis være kjent med begrepet «primærfaktor». En fjelltopps primærfaktor sier hvor mange høydemeter man må gå ned fra toppen for å kunne komme til en høyere eller like høy topp. Kjenner man toppenes primærfaktor og har anlegg for planlegging, samt litt stål i bein og armer, kan man jafse til seg flere 2000-meterstopper på en og samme tur.

På en tur nylig, anført av en ingeniør, hvor målet var å bestige Rasletind (2106 moh.), gikk vi glipp av et lettkjøpt trofé, Østre Rasletind (2010), fordi vi ikke kjente dens primærfaktor. Vi trodde den bare var en knaus litt øst for vår trasé. Og det til tross for at vår fører var utstyrt med en GPS (Global Positioning System) som har et så enkelt «brukergrensesnitt» at selv en journalist kan avlese at han etter 2 timer og 45 minutters «utgått tid» (gangtid minus pauser) befinner seg på 2106 meters høyde over havet, forutsatt at den teknologiske dingsen, som orienterer seg mot flere satellitter i verdensrommet, er riktig «kalibrert».

Så til det andre:

DET GPS-EN IKKE

registrerte, var den voldsomme kvinnedominansen blant turgåere i fjellet. Kvinner i flokk og kvinner i følge, oppadstigende og nedadstigende. Jeg mintes riksmeklingsmann Reidar Websters erkjennelse på en fjelltur i Provence for noen år siden: «Det er bare kvinner og eksentriske menn som meg som går slike turer.»

DnTs medlemsundersøkelse viser at dette bare stemmer unntaksvis. Informasjonssjef Merete Habberstad opplyser at kvinneoverskuddet som gir opphav til betegnelsen «jenteheimen» inntreffer de siste to ukene av august. Hennes teori er at stadig flere kvinner da overlater til mannen å få barna på skolen. Hun avviser imidlertid ikke at de samme kvinnene kan ha en forventning om å treffe barske menn, som faktisk utgjør 53 prosent av turistforeningens medlemsmasse. Gjør de det, er det stor sannsynlighet (63 prosent) for at de har universitets- eller høyskoleutdannelse. På den annen side er 56 prosent av fjellvandrerne gift. Det er ikke til hinder for at turistforeningens nettside har flust med kontaktannonser hvor «type søker rype».