«Fjern alle atomvåpen»

«Faktum er at jeg ikke finner noen overbevisende argumenter mot at vi ensidig kvitter oss med våre atomvåpen,» skriver han den 28. oktober i The New York Times. Atomvåpnene er for dyre i drift og bidrar ikke til USAs sikkerhet, skriver han. Jeg skulle likt å se hakasleppen på Ole Kopreitan da han forsto hvem han nå er alliert med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Paul H. Nitze var den sentrale strategen i Committee of the Present Danger, som fullstendig undergravde president Jimmy Carters sikkerhetspolitiske troverdighet ved sin motstand mot SALT-avtalene på 70-tallet. Nitze ble seinere utnevnt til president Ronald Reagans sjefforhandler i forhandlingene med Sovjet om utplassering av mellomdistanse-atomvåpen i Europa på 80-tallet. Nitze ble mest kjent for sin berømte «spasertur i skogen» med sin motpart Julij Kvitsinskij, der de to forhandlerne begge gikk ut over sine forhandlingsmandater og ble enige om en avtale. Det skulle koste begge forhandlerne dyrt, selv om de faktisk banet veien for det som siden ble løsningen. Men først måtte det skje et regimeskifte i Moskva og en mentalitetsforandring i Washington.

  • Nå skriver Nitze at «jeg er klar over at de enkleste og mest direkte løsning på problemet som atomvåpnene reiser, alltid har vært å fjerne dem helt». Og han forteller at denne løsningen ble tatt opp tosidig på den berømte spaserturen i Genhves skoger i 1982. «Det var ikke gjennomførlig å ødelegge våpnene den gang, men det er ingen gode grunner til at det ikke kan skje nå.» Det radikale ved Nitzes artikkel er at han ikke ser noen situasjoner der det vil være fornuftig av USA å anvende atomvåpen, selv ikke som svar på et atomangrep. I stedet tar han til orde for å slå til med konvensjonelle, militære midler mot land og grupper som forbereder angrep på USA.
  • En amerikansk diplomat som hadde arbeidet med atomstrategi både i det amerikanske utenriksdepartementet og i Pentagon, fortalte meg en gang at nyvalgte presidenter umiddelbart blir grundig satt inn i USAs atomplaner og de militæres vurderinger av hva anvendelsen av atomvåpen vil føre til. «De sitter ganske likbleike igjen etter den orienteringen,» sa han. Konklusjonen har egentlig alltid vært at atomvåpen ikke er militært anvendelige, men at de likevel kunne bli brukt. Trolig var det dette som fikk Ronald Reagan til å foreslå for Mikhail Gorbatsjov i Reykjavik i 1986 at de sammen skulle fjerne alle atomvåpen. De amerikanske militære fikk umiddelbart halt Reagan inn igjen. «Gubben holdt på å gi vekk hele bomben,» sa en sjokkert amerikansk forhandler seinere til meg.
  • «I lys av at USA kan nå sine mål med konvensjonelle våpen, er der ingenting å vinne på å bruke landets atomvåpen. Anvendelse av dem ville bare lede til utslettelsen av mange hundre tusen mennesker som ikke har noe ansvar for beslutningene som førte til at våpnene ble tatt i bruk,» skriver Nitze nå i en av de klareste oppsummeringer av atomvåpnenes meningsløshet som noen gang er kommet fra en tidligere viseforsvarsminister.
  • Nitze er i dag en utgammel professor, men han har vært en av de mest sentrale tenkerne under hele den kalde krigen. Han er republikaner, men hadde sitt første offentlige oppdrag for Roosevelt-regjeringen under krigen. Han jobbet også for Truman og Kennedy. De som nå skal forklare hans utspill, og som ikke velger å avvise ham på grunn av alder, vil vel mene at Nitze egentlig alltid var en skapliberaler. Det er en skjebnens ironi at utspillet kommer like etter at dagens konservative i USA tilførte president Bill Clinton den samme type sikkerhetspolitiske nederlag som Nitze i sin tid tilførte Jimmy Carter, ved at prøvestansavtalen ble nedstemt i Senatet. I det lange løp, skriver Nitze, drøfter ikke prøvestansavtalen statens muligheter til å overleve. «Det er forekomsten av atomvåpen som truer Amerikas eksistens,» skriver han.
  • Her hjemme er utenriksminister Knut Vollebæk ikke helt fornøyd med forslaget til FN-resolusjonen om atomnedrustning. Den er ikke tilstrekkelig balansert, sier han. Det er sikkert riktig ut fra den samme logikken som også Paul Nitze har representert helt siden krigen. Men som han nå har forlatt. Og det gir grunn til mange interessante spørsmål.