Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fjerner sidemålskarakter - men bare til jul

Elever i 8. og 9. trinn vil ikke lenger få egen karakter i sidemål til jul. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la i dag fram de nye læreplanene.

STOR DAG: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) omtalte det som en stor dag da han la fram de nye læreplanene. Han sier det er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
STOR DAG: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) omtalte det som en stor dag da han la fram de nye læreplanene. Han sier det er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer

På ungdomstrinnet blir det en omlegging av hvordan elevene vurderes i norsk, der det i dag er en egen karakter i sidemål.

Med de nye læreplanene vil elevene få én karakter i norsk muntlig og én i norsk skriftlig til jul i 8. og 9. trinn. Helårsvurderingen i 8. og 9. trinn og halvårsvurderingen i 10. trinn vil fortsatt ha egen sidemålskarakter.

Det vil fortsatt være egen standpunktkarakter for sidemål i 10. trinn. Det vil også bli

I de nye læreplanene videreføres dagens fag og timetall, men det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig.

For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget, og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.

Programmering

- Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding.

Det blir også i større grad lagt vekt på læring gjennom lek i læreplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Blant annet skal elevene lære både programmering og algoritmisk tenkning.

Verdiløft

Innføringen av de nye læreplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny overordnet del av læreplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.

- Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplæringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere fram i de enkelte fagene, sier Sanner.

Den nye store skolereformen med navnet Fagfornyelsen skal innføres høsten 2020. I arbeidet med de nye læreplanene har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20.000 innspill og 7.000 høringssvar.

Endringene i læreplanverket kommer etter enighet om at dagens læreplaner er for omfattende, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media