Fjernstyring fra Strasbourg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen har nå tatt stilling til om kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) bør få plass i menneskerettsloven (Dagbladet 7. mai). Men professor Anne Hellum går i Dagbladet 6. mai langt i å underslå at kvinnediskrimineringskonvensjonen allerede er inkorporert i likestillingsloven.

Hun mener menneskerettsloven etablerer et kjønnshierarki, fordi den har med menneskerettskonvensjoner som gjelder generelt for alle mennesker uavhengig av kjønn, men ikke konvensjonen som bare gjelder det ene kjønnet (KDK). Hun kunne med omtrent like stor rett ha påstått at menneskerettsloven er rasistisk, fordi den ikke har med rasediskrimineringskonvensjonen.

Siden KDK i 2005 ble inkorporert i likestillingsloven, utfyller den bestemmelsene der i dag. I tillegg har KDK betydning for hvordan vi skal forstå uklar norsk lovgivning når KDK gir et klarere svar.

Å ta KDK inn i menneskerettsloven, betyr å sette den over Stortingets ordinære lovgivning. Det vil skape rettstvil og rettsusikkerhet. Det er ofte uklart om KDK gir en rettighet som den enkelte kan påberope seg direkte, eller om den bare medfører en plikt for statsmyndighetene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer