Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Flaggskip og skjær i sjøen

«Sune Nordgren er åpenbart rett person på rett sted»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utnevnelsen av den svenske kunstformidleren Sune Nordgren til direktør for det nye Nasjonalmuseet for kunst blir møtt med nokså enstemmig jubel i kunstkretser. Men han trenger mer enn skulderklapp og godord på veien, for det er et prosjekt av monumentale dimensjoner han skal reise. Når ambisjonene er å skape et kunstens flaggskip i Nord-Europa, må man snarest mulig sørge for å få et tett og forpliktende forhold til de bevilgende myndigheter.

1. juli ble de fire frittstående institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Norsk Arkitekturmuseum og Kunstindustrimuseet i Oslo formelt slått sammen under en paraply som skal ha sitt sentrum på Tullinløkka. Men veien fra visjon til virkelighet ligger minst 10 år fram i tid, og risikoen for å mislykkes underveis er stor, mener ekspertene. Blant skjærene i sjøen er kampen for økt finansiering, problemene rundt samlokalisering på et begrenset område, utfordringene med å få fire ulike fagmiljøer til å samarbeide og - ikke minst - det å finne den rette personen som evner å samordne, stimulere og synliggjøre institusjonen.

Sune Nordgren er åpenbart rett person på rett sted. Han har bygd opp Baltic kunstsenter i Newcastle til å bli en suksessinstitusjon med en million besøkende sist år. Han har tidligere ledet Malmö kunsthall, har et stort internasjonalt nettverk og dessuten god kjennskap til det norske kunstlivet gjennom styreverv her i landet. Men det er vel særlig erfaringene som «gründer» i Newcastle han må trekke veksler på i den nye jobben.

Det mangler ikke på visjoner for den nye institusjonen, selv om paraplyen er blitt noe redusert i forhold til den opprinnelige planen. Både Henie Onstad Kunstsenter og Riksutstillingen har trukket seg fra samarbeidet. Tilbake står nå fire etablerte Oslo-institusjoner som ønsker at samlingen skal utvikle seg til en ledende kunstarena her nord. Det forutsetter at ledelsen makter å bygge en kontinuerlig støtte i regjering og Storting, slik at det økonomiske fundamentet er solid. Uten politikernes entusiasme risikerer museet en trang fødsel - og like lang som operaens.