Pride-skytingen

- Flaut av PST

Ekstremismeforsker mener sikkerhetstjenesten har vært altfor raske med å konkludere med terror, og minner om Kongsberg-saken.

HEROISK INNSATS: Videoen viser gjerningspersonen løpe, for så seinere å bli tatt. Video: Andreas Blix / tipser Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- For å si det diplomatisk: Det er veldig uheldig, nesten uansvarlig, at PST formulerer seg på denne måten, sier ekstremismeforsker Lars Gule til Dagbladet.

Gule reagerer kraftig på at Politiets sikkerhetstjeneste (PST), ved konstituert leder Roger Berg, allerede lørdag gikk ut og konstaterte at skytingen i Oslo sentrum natta før var en «ekstrem islamistisk terrorhandling».

SKYTING UTENFOR LONDON PUB: To er drept og flere skadd etter skyteepisode utenfor et utested i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni. Video: Bjørge Dahle Johansen og Ralf Lofstad / Dagbladet Vis mer

- Det er bakteppet for vår del, og så etterforsker politiet om det kan være sykdom, helse eller andre forhold som setter saken i et annet lys, sier Berg til Dagbladet lørdag ettermiddag.

PST har også hevet terrortrusselnivået i Norge fra moderat til ekstraordinært i kjølvannet av episoden, som nå kalles Pride-skytingen. To menn ble drept og 21 personer ble skadd under skytingen ved homobaren London og nabopuben Per på hjørnet; de to drepte satt utenfor sistnevnte utested.

Inne til samtale

Det har kommet fram at terror- og drapssiktede Zaniar Matapour (43) har vært på PSTs radar siden 2015, og at han seinest i mai var inne til en såkalt bekymringssamtale, som munnet ut i at sikkerhetstjenesten ikke fant at det var behov for tiltak.

Berg har overfor NTB uttalt at PST har vært bekymret for at Matapour i 2015 inngikk i et «ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge», som er villig til å begå vold, og som finnes i både Oslo og andre steder i Norge.

Den konstituerte PST-sjefen sier den terrorsiktede 43-åringen har sympatisert med IS og fremmedkrigere som har reist fra Norge.

- Han inngikk i noen av disse miljøene, som vi mente at det var grunn til å følge med på, og da er en bekymringssamtale et vanlig tiltak fra vår side, sier Berg til Dagbladet.

Matapours forsvarer John Christian Elden har opplyst at klienten kom i PSTs søkelys etter at han reagerte på en koranbrenning. Søndag ettermiddag har den siktede mannen ennå ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, ettersom han så langt ikke samarbeider med politiet under avhørene.

Psykiske lidelser

Elden har også uttalt til NTB at han «ikke er sikker på at det var noe motiv for handlingen».

TVILER PÅ TERROR: Ekstremismeforsker Lars Gule har inntrykk av at det er vel så sannsynlig at Zaniar Matapours handlinger skyldes psykiatri som islamisme. Foto: Geir Olsen / NTB
TVILER PÅ TERROR: Ekstremismeforsker Lars Gule har inntrykk av at det er vel så sannsynlig at Zaniar Matapours handlinger skyldes psykiatri som islamisme. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

Det har kommet fram at Matapour har en lang historikk med psykiske lidelser, med tilhørende medisinering. Han har vært uføretrygdet siden 2013, og er dømt for narkotika- og voldsforbrytelser.

Ekstremismeforsker Gule minner om at PST dagen etter massedrapet på Kongsberg i oktober gikk ut og slo fast at angrepet trolig var terror. Etter tre dager opplyste politiet imidlertid at teorien om psykisk sykdom var den dominerende, og gjerningsmann Espen Andersen Bråthen er nå dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Det bekymrer meg at PST ikke har lært av Kongsberg-saken, der det også var en flau pressekonferanse: PST snakket om dette som terror, og selvsagt skulle dette undersøkes. Men den psykiatriske siden var fraværende i PSTs vurderinger. Så gikk det en halv dag, og så var man tilbake til psykiatrien, sier han og fortsetter:

- Nå har vi en ny PST-sjef, som også slår fast terror - men det er jo ikke PST som bestemmer dette! Det skal etterforskes! Det konstituert sjef for PST sier, har stor innvirkning på publikum og undergraver Oslo-politiets bredere tilnærming. De sier dette også kan være psykiatri, sier Gule.

- Det PST kunne sagt, er at dette kan være terror, og så får videre etterforskning vise om det var det eller ikke. Men at PST - som har som oppgave å etterforske terrorsiden av saken - er så bombastiske, er ganske drøyt.

- Hammer i hånda

Gule mener at PST, gjennom å ordlegge seg som de gjør om terror, undergraver Oslo politidistrikts etterforskning. I tillegg har de ifølge ham satt seg i et merkelig lys i og med bekymringssamtalen i mai, som ikke fikk noen praktiske følger for Matapour.

- I tilfelle det var terror og knyttet til et ekstremt nettverk eller miljø, var det jo en gedigen tabbe å senke trusselnivået for islamistisk terror for bare ti dager siden, og ikke å følge Matapour opp etter samtalen, konstaterer forskeren.

16. juni meldte PST at de vurderte terrortrusselen fra ekstrem islamisme som «noe redusert».

- TERROR: PST mener Pride-skytingen var en ekstrem islamistisk terrorhandling. Her konstituert PST-sjef Roger Berg under lørdagens pressekonferanse. Foto: Javad Parsa / NTB
- TERROR: PST mener Pride-skytingen var en ekstrem islamistisk terrorhandling. Her konstituert PST-sjef Roger Berg under lørdagens pressekonferanse. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

«PST vurderer det som LITE SANNSYNLIG, i underkant av 40 % sannsynlighet, at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge de nærmeste 18 månedene», uttalte sikkerhetstjenesten.

Gule mener PST er for ivrige i tjenesten, og har lett for å konkludere med terror i saker de etterforsker, ettersom det er etatens hovedoppgave.

- De har utvilsomt kompetanse, men har hammer i hånda og ser alltid spiker rundt seg, sier han.

- Ikke svekket

Under en pressekonferanse søndag ettermiddag opplyser politiadvokat Børge Enoksen i Oslo politidistrikt at terrorsiktelsen foreløpig ikke er svekket.

- Dere sier at dere går bredt ut, mens PST har vært ganske tydelige på at han har koblinger til et ekstremt islamistisk nettverk. Hva tenker du om de ulike måtene å omtale dette på?

- Vi samarbeider godt med PST. Det er relevant for oss å undersøke den hypotesen, men per nå, sånn som vi ser etterforskningen, er det for tidlig å konkludere med hva som er foranledningen til akkurat denne hendelsen, sier Enoksen til Dagbladet.

Han opplyser at politidistriktet jobber bredt med saken.

- Det er fortsatt tidlig, vi har nevnt noen av hypotesene - hatkriminalitet, radikalisme. Og så har vi fokus på hans mentale helse, psykiatri - det er ingen som peker seg nevneverdig ut. Det kan også være en kombinasjon.

ROSEHAV: Svært mange har lagt ned roser ved åstedet, som ligger like ved Oslo tinghus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ROSEHAV: Svært mange har lagt ned roser ved åstedet, som ligger like ved Oslo tinghus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Søndag ettermiddag er Matapour overført til fengsel. Samtidig er det klart at Oslo-politiet ønsker en full judisiell observasjon av 42-åringen, for å få vurdert hans strafferettslige tilregnelighet.

- Ikke noe fysisk nettverk

Gule stiller seg tvilende til at Matapour kan ha vært del av et større norsk islamistmiljø.

- Det finnes ikke noe fysisk nettverk. Jeg har vært bekymret for at de sinte miljøene som kaster stein under Sian-demonstrasjoner, kunne utvikle seg til et nettverk - men det er ikke noe som tyder på det, sier han og fortsetter:

- Det virker som spontane aksjoner, og det synes ikke å være de samme unge muslimene som deltar gang på gang - dette har jeg fra egne observasjoner samt politikilder, sier forskeren.

- Kan være ren psykiatri

Gule mener den foreliggende informasjonen om Matapour snarere peker i retning av at psykisk sykdom ligger bak Pride-skytingen.

- Jeg legger vekt på det som har framkommet om uføretrygd, diagnose og tung medisinering, pluss det forsvarer Elden sier - at det er for tidlig å snakke om noe motiv. Det kan være en «juridisk» måte å antyde at dette like gjerne kan dreie seg om ren psykiatri, sier han.

Gule anser det som sannsynlig at det Matapour skal ha blitt krenket av, er Sians koranbrenninger. Hva slags nettverk han skal ha inngått i, er uklart, men 43-åringen kan ha kommunisert med et internasjonalt islamistisk miljø på internett framfor et fysisk miljø i Norge.

- Slik PST-sjefen uttalte seg, virker det som det er mange ekstreme islamister i Norge - men det stemmer ikke med min oversikt, sier han og fortsetter:

KAOTISK: Det var kaotisk rundt åstedet umiddelbart etter skytingen natt til lørdag. Foto: Javad Parsa / NTB
KAOTISK: Det var kaotisk rundt åstedet umiddelbart etter skytingen natt til lørdag. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

- Og hvis det faktisk er mange i norsk sammenheng, er det rart at PST senket terrortrusselen for kort tid siden. At den konstituerte sjefen nå sier at det er et miljø, er oppsiktsvekkende. Og indikerer at den ene hånda ikke vet hva den andre gjør i PST. Det er foruroligende.

- Veldig vagt

Gule minner om at det norske synlige islamistiske miljøet rundt grupperingen Profetens Ummah har ligget så godt som dødt siden høsten 2015, da deres talsperson ble pågrepet.

- Profetens Ummah-miljøet var aldri stort; de var toppen 10-15 i en slags kjerne, og hadde et sympatiserende omland. I tillegg hjalp de en del ungdommer til Syria. Så forsvant miljøet som formelt nettverk, og det er ingenting som tyder på at dette nettverket er levende, sier ekstremismeforskeren.

Han understreker:

- Dersom denne karen [Matapour] har vært i periferien av miljøet, og hatt kontakt med dem, er det interessant - men slik PST legger det fram, virker det veldig vagt.

- Ganske underlig

Gule understreker at han ikke helt kan utelukke at det er snakk om et veldig hemmelig og dyktig miljø.

- Men jeg tror ikke det. For er det virkelig noe drevne og sikkerhetsbevisste islamister er flinke til, er det å luke ut folk med mentale problemer. At han har vært uføretrygdet siden 2013, er ikke noe som har gått andre islamister hus forbi, sier forskeren. Og legger til:

- Hvis dette miljøet er så skjult at du som journalist og jeg som forsker ikke har hørt om det, er de et veldig sikkerhetsbevisst miljø. Og de luker ut sinnssyke personer. Da blir også PSTs vurdering av gjerningspersonen som ikke farlig i mai ganske underlig.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer