Flere arbeids- innvandrere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen vil gjøre det lettere å hente kvalifisert arbeidskraft til Norge. Etter studiebesøk i flere land forslår arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS-området, det være seg India, Kina eller Russland, ikke lenger skal trenge arbeids- og oppholdstillatelse for å jobbe i Norge. Snart vil det bli tilstrekkelig at man har en jobb å gå til, og at arbeidsgiveren går god for de nye arbeidsinnvandrerne. Det blir med andre ord bedriftene selv som står for arbeidsinnvandringen, melder Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). I forslaget inngår også å gjøre Nord-Norge til en egen sone hvor det åpnes for arbeidsinnvandring til ikke bare fiskeindustrien, som i dag, men også til andre bransjer.

Bakgrunnen er selvsagt at det er knapphet på arbeidskraft i Norge, et behov som ikke vil bli mindre i framtida på grunn av eldrebølgen. I dag kommer arbeidsinnvandringen først og fremst fra EU-land som Polen og de baltiske statene. Men de langsiktige signalene fra arbeidsmarkedsforskere går ut på at verken Norge eller Norden kan løse sine behov gjennom arbeidsinnvandring bare fra de østlige delene av EU/EØS. Norden må i tillegg ha arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-sonen.

Det er bred politisk oppslutning om behovet for økt arbeidsinnvandring til Norge, med unntak av Frp som blankpusser partiets fremmedfiendtlige innvandringspolitikk også på dette området. Men det er overordnet viktig at mer ansvar til bedriftene kombineres med strenge krav som hindrer sosial dumping. Økt arbeidsinnvandring må heller ikke føre til svekket innsats for et inkluderende arbeidsliv. Vi har dessuten allerede en rekke høyt utdannede innvandrere i Norge som må ta til takke med trappevask. Det er å håpe at økt arbeidsinnvandring kan føre til at folk flest får en mer positiv holdning til flerkulturelle verdier, og at den også bidrar til en mer anstendig asyl- og flyktningpolitikk.