Flere asylbarn får bli

Men UNEs praksis skyldes ikke nødvendigvis ny politikk.

UNEs PRAKSIS: Direktør i Utlendingsnemda (UNE) Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag nemdas praksisrapport til  til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Regjeringen ba i fjor utlendingsmyndighetene om å rapportere om praksis et år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
UNEs PRAKSIS: Direktør i Utlendingsnemda (UNE) Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag nemdas praksisrapport til til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Regjeringen ba i fjor utlendingsmyndighetene om å rapportere om praksis et år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En redegjørelse gjort av Utlendingsnemnda (UNE) viser at antallet saker hvor barnefamilier har fått bli i landet har økt siden regjeringen kom med stortingsmeldingen «Barn på flukt».

Men det er ikke mulig å dokumentere at den nye asylpolitikken fra de rødgrønne faktisk har bidratt til at flere nå får bli. Likevel er justis- og beredskapsminister Grete Faremo tilfreds med praksisen i de omstridte sakene om asylbarna.

I fjor kom regjeringen med ny politikk i stortingsmeldingen «Barn på flukt». Meldingen skulle endre saksbehandlingen hos utlendingsmyndighetene. Målet var å ta større hensyn til barnets beste.

Lengeværende barn Av de 73 barnefamiliene UNE har vurdert på ny det siste året, har hele 37 fått oppholdstillatelse. Sju av disse familiene har fått status som flyktninger.

Antallet barnefamilier som får bli i landet etter påklaget vedtak hos UDI, har økt fra 30 prosent til 45 prosent siden i fjor. Denne økningen er blant familier med barn som har 4 1/2 års oppholdstid og ett år på skole i Norge.

Disse omgjørelsene kommer etter at UNE har brukt den nye stortingsmeldingen som «supplerende veileder til lov, forskrift, forarbeider og andre rettskilder».

- Umulig å dokumentere
Likevel kan ikke UNEs direktør Ingunn-Sofie Aursnes si at den nye politikken fra regjeringen har hatt betydning for at flere barn nå får bli.

- Nei, det er det umulig å dokumentere. Men vi har grunn til å anta at det har hatt betydning. Men det kan være flere årsaker. Vi kan ikke eksakt skille ut hva det er som skyldes denne økningen.

- Hva har regjeringens melding bidratt til av ny praksis i UNE?

- Meldingen har sagt at det er forskjell på ulike innvandringsregulerende hensyn. Man har fått en praksis hvor man gir innvandringsregulerende hensyn ulik vekt alt etter hva foreldrene har gjort. Det er for eksempel verre å lyve om identitet enn å bare bli sittende uten og gjøre noe, sier Aursnes og viser til utvisningen av Neda Ibrahim og familien, som ble sendt ut av landet i forrige uke.

- Noe av det groveste man kan gjøre er å operere med feil identitet, sier Aursnes til Dagbladet.

Fornøyd Faremo
Justis- og beredskapsminister Grete Faremo er godt fornøyd med UNEs praksis.

- Det som har vært viktig er at UNE har dokumentert hvordan meldingen er hensynstatt som rettskilde. Fortsatt er det enkeltgrunnlag og fakta i den enkelte sak som avgjør. Så viser gjennomgangen at det er noen flere som får opphold.

- UNEs tall viser en økning av barnefamilier som får bli, men samtidig viser UNE-direktøren til at stortingsmeldingen ikke kan ta æren for denne økningen. Hva mener du at meldingen «Barn på flukt» har bidratt til av forbedringer i UNEs praksis?

- Det er den anvendelsen av meldingen som rettskilde og de mer detaljerte begrunnelsen i hver enkelt sak. Vi ba om en tydeliggjøring av praksis, der synes det som at det har gitt opphold til flere, sier Faremo til Dagbladet.

- Dine kritiker mener at UNEs praksis fortsatt ikke greier å ta hensyn nok til barnets beste i vurderingene av sakene, selv om man nå har fått ulike vurderinger av hva som er innvandringsregulerende hensyn. Hva har du å si til det?

- Jeg har i dag sagt til UNEs direktør at de kan fortsette sin praksis. Det er ikke umiddelbart behov for videre oppfølging.