Flere barn reddes fra kreft-døden

Resultatene fra et unikt samarbeid mellom de nordiske landene viser at flere og flere barn med leukemi overlever sykdommen. I dag blir hele 85 prosent av barna helbredet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere tusen barn lever i dag med blodsykdommen leukemi. For 15 år siden var sykdommen en dødsdom for de som ble rammet. I dag er sjansen for å overleve forbløffende stor. Under kreftkongressen denne uka kom ekspertise fra hele verden sammen for å høste erfaringer av hverandre, og for å høre om den nordiske modellen. Sjef for barneklinikken på Rikshospitalet Sverre O. Lie er svært fornøyd med prognosene som blir lagt fram.

Leukemi

  • Leukemi er den vanligste kreftformen hos barn
  • Årlig får cirka 130 barn kreftdiagnose i Norge. En tredel av disse får leukemi.
  • Leukemidiagnosen kan deles i to hovedgrupper; akutt og kronisk leukemi.
  • De akutte tilfellene står for 95 prosent av leukemitilfellene. Lymfatisk leukemi utgjør 80 prosent, akutt mylogen leukemi 15 prosent.
  • Risikoen for tilbakefall er til stede, men sjansen blir mindre for hvert år.

  • Sykdommen rammer helt tilfeldig, og har verken med miljø eller arv å gjøre.

- Tallene er imponerende for begge de to hovedtypene av leukemi som rammer barn. For 15 år siden døde alle som ble rammet av typen mylogen leukemi. I dag overlever nærmere 60 prosent. Av lymfatisk leukemi overlever 85 prosent av barna mot bare 60 prosent for ti år siden, sier han.

Han legger til at de likevel ikke er fornøyde med 85 prosent.

- Vi kan ikke tillate oss å være fornøyde så lenge det ikke går bra med de resterende 15 prosentene. Engasjementet vårt brenner desto sterkere for disse, sier Lie.

Flinkere med cellegift

I dag blir alle nordiske barn med kreft registrert i en felles database. Samarbeidet mellom Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge har gjort at landene kan vise til resultater som plasserer dem i verdenstoppen når det gjelder vellykket behandling.

- Vi er veldig stolte av resultatene. Grunnen til at vi har oppnådd denne forbedringen er blant annet at vi har fri helsetjeneste med offentlige sykehus i landene. Det gjør det lettere å ha oversikt over hvem som er syke og hvordan det går med dem. Vi har anledning til å gjøre systematiske undersøkelser og har blitt mye flinkere til å bruke cellegift, forklarer Lie.

Rammer tilfeldig

Leukemi er den vanligste type kreft som rammer barn. Foreløpig er det uvisst hvorfor barn får denne krefttypen. Under konferansen kunne forskere slå fast at foreldre til barn med kreft ikke har økt risiko for selv å få kreft.

Det er ikke mer sannsynlig at søsken av barn som har hatt kreft, skal rammes av sykdommen, og det er heller ikke mer sannsynlig at barn av foreldre som har hatt kreft i ung alder skal bli rammet.

- Det er rett og slett tilfeldigheter som gjør at et barn utvikler kreft. Det lages like mange celler i beinmargen din hver time som det finnes mennesker på jorda. Det kan skje feil i denne produksjonen, og en sjelden gang fører dette til ondartede celler, forklarer Lie.

CELLEGIFT: Mats Arendt Martinsen (t.v.) (13) og Alexander Faye Lindby (12) har leukemi og er på Rikshospitalet for å ta beinmargsprøver. Begge må ha cellegift i nesten to år til, men prøvene ser bra ut.