Flere drept i uro i Haiti

To menn ble drept i ny uro i den haitiske hovedstaden Port-au-Princei dag. En av dem ble skutt av amerikanske marinesoldater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mannen ble drept natt til i dag da bilen han kjørte i nærmet seg en amerikansk militær veisperring i nærheten av flyplassen i stor fart.

På samme sted, en industripark ved flyplassen, ble en mann drept og en såret i en annen episode i dag. Kort før hadde demonstrerende haitiere satt opp barrikader med brennende bildekk langs veien til flyplassen.

2.300 soldater fra USA, Frankrike, Canada og Chile patruljerer nå gatene i Port-au-Prince, men har ennå ikke fått bukt med uroen og plyndringen som fulgte etter at Jean-Bertrand Aristide måtte gå av som president og dra i eksil til Afrika.

Militante tilhengere av Aristide, som kontrollerer slumområdene rundt byen, har skutt mot et demonstrerende opposisjonelle og plyndret industriparken.

Et eldreråd bestående av den politiske opposisjonen og restene av regjeringen til Aristide intervjuet tirsdag flere kandidater til å overta statsministerstillingen etter Yvon Neptune, som ble utnevnt av Aristide.

FN-appell

FN lanserte tirsdag en appell til det internasjonale samfunnet om å bidra med 245 millioner kroner i humanitær hjelp til den kriserammede karibiske øystaten.

Jan Egeland, som er FNs visegeneralsekretær for humanitære saker, sier det haster med å hjelpe befolkningen i Haiti.

- Opprøret den siste tiden har gjort livet enda vanskeligere for folket i Haiti, og de trenger bistand mer enn noen gang, sier Egeland.

Pengene skal gå til å dekke humanitære behov for tre millioner innbyggere de neste seks månedene. De fleste av dem som trenger nødhjelp er kvinner og barn.

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Allerede før opprøret startet i vinter led en tredel av befolkningen av kronisk underernæring, blant annet fordi hundrevis av millioner av dollar i bistand ble suspendert etter at Aristides Lavalas-parti vant valget i 2000, angivelig som følge av valgfusk.

Siden opprøret begynte for alvor 5. februar er den fattigste nordlige delen av landet, som jevnlig rammes av både tørke og oversvømmelser, praktisk talt isolert fra resten av landet. Lagre med nødhjelp er for lengst plyndret.

Afrikansk støtte

I dag sluttet Den afrikanske union (AU), som inkluderer 53 land i Afrika, seg til kritikken mot avsettelsen av Aristide.

I en erklæring sier AU at måten Aristide ble avsatt på, strider med grunnloven og sender et farlig signal til dem som er lovlig valgt. AU går imot alt som kan legitimere opprørsstyrkene, heter det.

Lederen for AU, Malis tidligere president Alpha Oumar Konare, kom tirsdag til Bangui i Den sentralafrikanske republikk for å snakke med Aristide.

De to møttes på kontoret til president Francois Bozize, men ville ikke kommentere møtet overfor pressen.

Avviser påstand

Frankrike avviser at Aristide fortsatt er Haitis lovlige president, slik han hevdet dagen før i Bangui.

Det franske utenriksdepartementet sa i dag at Aristide selv undertegnet et brev der han formelt gikk av som president før han reiste i eksil, og at utnevnelsen av hans midlertidige etterfølger, Boniface Alexandre, var den lovlige konsekvensen av avgangen.

Aristide hevder han ble tvunget av USA og Frankrike til å gi fra seg makten og ført til flyplassen mot sin vilje av amerikanske soldater. Derfra ble han sendt til Den sentralafrikanske republikk, uten at han ante hvor han skulle.

Myndighetene i Den sentralafrikanske republikk sier at Aristide bare er på gjennomreise til et annet land der han får asyl, sannsynligvis Sør-Afrika, der Aristide har gode forbindelser med president Thabo Mbeki.

Siden Sør-Afrika står foran et viktig valg 14. april, er det sannsynlig at Aristide ikke tilbys asyl der før valget er over.

(NTB)