Spriket øker:  Lavere realverdi av barnetrygd og kontantstøtte og enda lavere yrkesdeltagelse gir stadig større forskjeller mellom norske barn. Foto: © Luca Kleve-Ruud / Samfoto
Spriket øker: Lavere realverdi av barnetrygd og kontantstøtte og enda lavere yrkesdeltagelse gir stadig større forskjeller mellom norske barn. Foto: © Luca Kleve-Ruud / SamfotoVis mer

Flere fattige barnefamilier

Barnefamilier flest har holdt følge med inntektsveksten for øvrig. Lavinntektsgruppene med barn sakker akterut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): Fra 2004 til 2014 økte inntektsforskjellene klart blant barnefamiliene i Norge. En SSB-rapport viser at barnefamilier flest har holdt følge med den generelle inntektsutviklingen, men også at gruppene med i utgangspunktet lavest inntekter sakker kraftig akterut.

Dårlig inntektsvekst Fra 2010 til 2014 har denne gruppen til og med negativ inntektsvekst. For medianen i Norge økte realdisponibel inntekt med 30 prosent fra 2004 til 2014. For medianen blant barnefamiliene var veksten 29 prosent. For tidelen som allerede i utgangspunktet hadde lavest inntekter, var veksten bare 18 prosent, skriver Finansavisen torsdag.

Årsakene til det økte spriket er særlig at realverdien av barnetrygd og kontantstøtte omtrent er halvert i denne perioden. Dette slår hardest ut for lave inntekter. Dessuten var den fattigste gruppen fattigst fordi det var færrest yrkesaktive allerede i utgangspunktet. På disse ti årene er yrkesaktiviteten ytterligere redusert.

Innvandrere Særlig den laveste tidelen domineres av innvandrerfamilier, som både har et høyere antall barn i gjennomsnitt, og som har svært svak yrkestilknytning. SSB understreker her at innvandrerfamilier generelt, også fra tradisjonelle høyinntektsland som EU, USA og Canada, har lavere inntektsnivå og svakere inntektsvekst enn barnefamilier flest.

Å redusere barnefattigdommen uten samtidig å svekke incentivene til arbeid er den smått umulige oppgaven for Solveig Hornes utvalg, slår Finansavisen fast.

Vanskelig arbeid - Dette arbeidet blir ikke lett, konstaterer seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret. Han står bak en rekke studier som belyser incentiver og andre virkninger av norske overføringer, og er medlem i dette utvalget.

Det som gir den ønskede omfordelingen, svekker normalt incentivene til å jobbe. Og uten å få opp yrkesdeltakelsen, kommer man heller ikke til målene om mindre barnefattigdom.

- Vi har en rekke ordninger for barnefamiliene, noen universelle og noen behovsprøvde. Den universelle barnetrygden, for eksempel, gir ingen negative incentiver til å være yrkesaktiv, men fungerer heller ikke omfordelende, sier Markussen til Finansavisen.

Flere nyheter
- Bivirkningene i boligmarkedet kan bli kraftige
Sjeføkonom om boligboble: - Vi utelukker det ikke
Spår boligprisene opp 22 prosent i Oslo