- Flere hundre krigsforbrytere i Norge

Norske myndigheter tror det kommer et tosifret antall krigsforbrytere til Norge hvert år og at flere hundre kan bo her i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tiden er fire saker under etterforskning, men politiets arbeid skal trappes opp.

Riksadvokaten ønsker å granske Utlendingsdirektoratets arkiver med tanke på å identifisere saker som bør etterforskes. Påtalemyndigheten mener at det kan skjule seg flere hundre krigsforbrytere i Norge, skriver Aftenposten. De fleste er kommet hit som asylsøkere og flyktninger.

Justisminister Odd Einar Dørum (V) bekrefter at han og kommunalminister Erna Solberg (H) vurderer om de skal tillate en gjennomgang av Utlendingsdirektoratets arkiver og saksmapper.

Ny enhet

I 2005 blir det trolig opprettet en spesialenhet for etterforskning og påtale av krigsforbrytelser, ledet av statsadvokat Arne Willy Dahl hos Riksadvokaten.

- I første omgang bør man nok konsentrere seg om saker fra Balkan, særlig fra Bosnia og Kosovo. Dessuten kan det være interessant å undersøke om det er kommet personer hit til landet som har deltatt i folkemordet i Rwanda, sier Dahl til Aftenposten.

Han bekrefter at fire saker er under etterforskning for tiden, blant dem saken mot en 57 år gammel serber som Kroatia vil ha utlevert.

Mange i Norge

Statsadvokaten tror at et stort antall krigsforbrytere ligger i dekning i Norge. Det kan være grunn til å anta at en halv prosent av asylsøkerne som kommer hit, har gjort seg skyldig i slike forhold, hevder Dahl.

Dahl sier til Dagsavisen at fagfolk har anslått at mellom 10 og 50 krigsforbrytere kommer til Norge hvert år.

Til NRK sier Dahl at Norge er et attraktivt land å rømme til for krigsforbrytere, for informasjon om overgrep blir ofte ikke fulgt opp av norske myndigheter.

- Hvis jeg var krigsforbryter på rømmen så tror jeg nok at jeg ville dratt til Norge, sier Dahl.

Kommunalminister Erna Solberg er ikke enig i at Norge er så attraktivt for krigsforbrytere.

- Det kan være at det har vært det, men det skal ikke være det per dags dato. Det er helt nye rutiner i UDI for behandling av sånne saker, og det er en stående instruks om at den politiske ledelsen skal informeres om saker av denne typen som kan berøre våre utenrikspolitiske anliggender, sier hun til NRK.

(NTB)