Flere hundre serbere går i kirkeasyl

Serbiske flyktninger i Norge setter i gang en storstilt aksjon, og kan de nærmeste dagene og ukene komme til å fylle norske kirker. - Vi har allerede sittet i kirkeasyl i ti måneder, og har bestemt oss for å gjøre det igjen. Vår framtid er i Norge, sier familien Vojvodic.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

og MORTEN STRAND

- Vi blir arrestert på flyplassen, og sendt rett til en konsentrasjonsleir nær Zagreb. Hvordan kan norske myndigheter si at det er trygt for oss i Kroatia? undrer far Momcilo Vojvodic (40) stille.

For annen gang

Familien flyktet til Norge fra Øst-Slavonia for 20 måneder siden. Etter to avslag på asylsøknaden søkte de tilflukt i Gamle Aker kirke i Oslo. Familien bærer fortsatt preg av ti måneder i et lite kjellerrom uten vindu. Verst gikk oppholdet ut over lille Goran (6). Han fikk store psykiske problemer, og familien går nå i terapi. Da alle asylsøkere fikk amnesti i forbindelse med krigen i Kosovo, torde familien Vojvodic å forlate den trygge kirkekjelleren. Men nå er amnestiet opphevet. Dagbladet møter en livredd liten familie på Trandum asylmottak.

Om lag 1000 av de 1100 serberne i Norge skal sendes tilbake til Kraina i høst. Nikola Kalinic, som er formann i norsk-serbisk forening, regner med at så mange som 70 prosent av de 1000 vil søke kirkeasyl den nærmeste tida. Grunnen er at de ikke vil tilbake til Øst-Slavonia, som er en del av Kroatia.

- De som velger å gå i kirkeasyl må ta selv ta ansvaret for konsekvensene. Regjeringen vil ikke gi noen amnesti. Det hviler et stort ansvar på dem som oppfordrer folk til å gå i asyl, sier statssekretær Atle Hamar i Justisdepartementet.

Vanskelig kamp

De 1000 serberne fra Kroatia kjemper en vanskelig kamp mot norske myndigheter. Både OSSE og FN er tungt til stede i Øst-Slavonia, og selv om de peker på at det er problemer for serberne i Øst-Slavonia, så konkluderer begge med at forholdene i det store og hele ikke er slik at de kvalifiserer til asyl i Vest-Europa.

- Det er ingen sikkerhet for serbere i Kroatia, sier Nikola Kalinic.

- Justisdepartementet var i Øst-Slavonia forrige uke. Vi snakket med veldig mange, og vår konklusjon er at det ikke er noen endringer siden OSSE og FN kom med sine konklusjoner, sier underdirektør Trine Gryte i Justisdepartementet.

Hun understreker at mange serbere fra Kroatia har reist hjem på egen hånd etter å ha fått endelig avslag på sine søknader om opphold på humanitært grunnlag.

På det meste var det 2400 serbere fra Øst-Slavonia i Norge, og regjeringen innførte visumplikt i juni 1998. De fleste får endelig avslag på sine søknader om opphold i Norge i disse dager, og skal sendes tilbake.

Det var i Øst-Slavonia krigen i det tidligere Jugoslavia for alvor startet. Øst-Slavonia er et område i Kroatia der det før krigen bodde like mange serbere som kroater. Støttet av den jugoslaviske hæren startet ekstremistiske serbere krig mot Kroatia i 1991. Kroatia tok det tilbake i 1995. Etter det har OSSE og FN vært tungt inne i området uten å kunnet forhindre diskriminering.

<B>I ASYL:</B> Familien Vojvodic har allerede sittet ti måneder i kirkeasyl.