Krigen i Ukraina

Flere hundre tips om krigsforbrytelser

350 ukrainske flyktninger har tatt kontakt med Kripos for å fortelle om krigsforbrytelser de skal ha vært vitne til, eller selv opplevd.

LEDER ETTERFORSKNINGEN: Monica Rygh leder den norske etterforskningen av krigsforbrytelser i Ukraina. Utover høsten vil de avhøre mange av flyktningene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
LEDER ETTERFORSKNINGEN: Monica Rygh leder den norske etterforskningen av krigsforbrytelser i Ukraina. Utover høsten vil de avhøre mange av flyktningene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

Dagbladet møter Monica Rygh, politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen, på Kripos i Oslo.

Sammen med ni andre, jobber hun med å kartlegge krigsforbrytelser som noen av de i overkant av 24 000 flyktningene har vært vitne til - eller selv opplevd.

Per 31. august har det kommet 24 048 ukrainske flyktninger til Norge, ifølge UDs tall. Da Dagbladet snakket med Kripos i begynnelsen av juli, hadde de registrert 220 vitner til, eller ofre for, krigsforbrytelser. Over sommeren har tallet økt til 350.

- Vi regner med at tallet vil ta seg opp framover. Noen av dem ønsker ikke å snakke med politiet på generelt grunnlag, mens andre har sagt at de vil prate - men ikke ennå.

Kartlagt forbrytelser siden mars

Kripos har nasjonalt ansvar for etterforskning av blant annet krigsforbrytelser. Gjennom samarbeidet i Eurojust er Norge oppfordret til å bidra til informasjonsinnhenting og etterforskning av krigsforbrytelser i Ukraina.

- Intensjonen er at informasjonen vi samler inn blir delt i en internasjonal «pool», slik at landene kan samarbeide om etterforskningen, sier Rygh.

Kripos har foreløpig ingen konkrete mistenkte i sakene.

- Vårt fokus på dette stadiet er å samle informasjon om hendelser som kan være krigsforbrytelser, sier Rygh.

Siden mars har det vært mulig for ukrainske flyktninger å ta kontakt med Kripos for å registrere krigsforbrytelser. Da var representanter fra Kripos ved ankomstsenteret i Råde.

- Alvorlig kroppsskade og drap

Nå får flyktningene informasjon ved registrering, og kan selv gå inn på politiets nettsider for å registrere det de har sett. Skjemaet er et avhukingsskjema, hvor man krysser av for hvilke krigsforbrytelser man har opplevd eller vært vitne til.

- Angrep mot sivile bygg eller infrastruktur, alvorlig kroppsskade, drap, kjemiske våpen, seksualisert vold, frihetsberøvelse, blant annet.

KAMP: Denne videoen skal vise nærkamp mellom ukrainske styrker og russisk-støttede separatiststyrker fra DPRs ellevte regiment. Video: Twitter / RT. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

De fleste kategoriene er representert, men Rygh opplyser at det per nå ikke har blitt krysset av for seksualisert vold og bruk av kjemiske våpen.

- Ut fra skjemaene er det få som har rapportert om mulige ukrainske krigsforbrytelser, men vi ser at det er flere som ikke oppgir hvilken side av konflikten mulige gjerningspersoner tilhører, sier hun.

Kripos har foreløpig avhørt ti personer forskjellige steder i Norge. I løpet av sommeren har de blant annet vært i Bergen og Trondheim, i tillegg til Oslo.

- Et avhør kan ta en halv eller en hel dag. Det er viktig at de får fortelle hele historien sin, sier hun.

Traumer

I juli var avhørsfasen i etterforskningen så vidt i gang. Nå har de derimot kommet godt i gang med avhørene, ifølge Rygh, og har begynt å få erfaring med prosessen.

- Vi ser at det er personer som er traumatisert, og har mye å fortelle. Det er også tidkrevende. Vi har ikke all verdens ressurser, men de er gode. Nå må vi se på hvordan vi skal bruke disse ressursene best mulig, sier hun.

Framover vil Kripos ringe til de som har sagt at de har opplysninger. Etter dette vil informasjonen kartlegges, og de vil se på om det kan være relevant å avhøre dem grundigere.

- Ti avhør er ikke veldig mange. Det har vært sommerferie og da går produksjonen ned. Det vil bli langt flere avhør utover høsten, sier hun.

Målet er å snakke med alle som melder at de har informasjon. Ikke alle vil nødvendigvis bli avhørt.

- Hva som er en krigsforbrytelse kan være veldig komplekst. Jeg tror at mange kan føle at de er et offer, men når man ser på kontekst - hva som skjedde i forkant og etterkant, og omstendighetene - så er det kanskje en del av hendelsene som ikke er åpenbare krigsforbrytelser.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer