ETTERTRAKTET: Antallet søkere på grunnskolelærerutdanningen har gått tilbake to år på rad, men førsteårsstudentene Marlin Johannsen Olsen (19), Mona Bråthen Larsen (23), Ine Grøtterud (19), Stian Bjørnstad (19) og Line Gundersem (33) gleder seg til å ta fatt på studiet. Foto: Nina Hansen
ETTERTRAKTET: Antallet søkere på grunnskolelærerutdanningen har gått tilbake to år på rad, men førsteårsstudentene Marlin Johannsen Olsen (19), Mona Bråthen Larsen (23), Ine Grøtterud (19), Stian Bjørnstad (19) og Line Gundersem (33) gleder seg til å ta fatt på studiet. Foto: Nina HansenVis mer

Flere hundre tomme studieplasser på lærerutdanningen

Til tross for løfter om 100 000 kroner i ettergitt studielån, er det mange hundre tomme studie- plasser på lærerutdanningene. Om tre år vil Norge mangle over 3000 lærere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAMAR (Dagbladet): Se nøye på gjengen på bildet øverst i denne saken. Det er en sjelden og ettertraktet gruppe ungdom.

De er en del av årets kull av grunnskolelærer-studenter.

MATTE: Framtidens barneskolelærere har matteundervisning på høyskolen på Hamar. Mens matte er en obligatorisk del av undervisningen for studentene på 1.- 7.-trinn, er det valgfritt for 5. - 10. klasse. Opptakskravet i matte gjelder derimot for alle. Foto: Nina Hansen
MATTE: Framtidens barneskolelærere har matteundervisning på høyskolen på Hamar. Mens matte er en obligatorisk del av undervisningen for studentene på 1.- 7.-trinn, er det valgfritt for 5. - 10. klasse. Opptakskravet i matte gjelder derimot for alle. Foto: Nina Hansen Vis mer

Politikere av alle fargesjatteringer vil ha flere av dem, og prodekan for utdanning ved Høyskolen i Innlandet Elin Bakke kan fortelle at ivrige hodejegere hvert år oppsøker studiestedet, for å lokke dem til arbeid i desperate kommuner.

Årsaken er at Norge risikerer lærermangel ved barneskolene om få år.

Arbeiderpartiets Trond Giske mener lærermangelen allerede er her.

VIL HA FLERE STUDENTER: Dekan Morten Ørbeck, studieleder Knut Øystein Høvik, og prodekan Elin Bakke tar gjerne i mot flere lærerstudenter . Foto: Nina Hansen
VIL HA FLERE STUDENTER: Dekan Morten Ørbeck, studieleder Knut Øystein Høvik, og prodekan Elin Bakke tar gjerne i mot flere lærerstudenter . Foto: Nina Hansen Vis mer

- Vi opplever kraftig vekst i undervisning som gjøres av lærere som ikke har lærerutdanning, argumenterer han.

Lærermangel

Om bare tre år vil vi mangle 3229 grunnskolelærere, ifølge beregninger gjort av Gnist-partnerskap, som består av Kunnskapsdepartementet og partene i skolesektoren.

Det vekker derfor stor bekymring at en rekke lærerutdanninger ikke klarer å fylle opp studieplassene sine.

- Hvis vi ikke får fylt opp utdanningene og du har det frafallet som er nå, er det på sikt dramatisk. Jeg tror mange er enige med meg i et dette er Norges viktigste yrke. Bommer vi med dette, bommer vi på framtidsprosjektet for Norge, sier Giske.

Tomme plasser tross gulrot

Tomme studieplasser på grunnskolelærerutdanningen har vært et problem i mange år - også før Høyre/Frp-regjeringen, med Arbeiderpartiets støtte, innførte 4-erkravet i matte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt av året er det at lærerutdanningen går fra å være fireårig til å bli femårig.

For å øke rekrutteringen gikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i vår ut med en gulrot til lærerstudentene.

Nye studenter får muligheten til å få omgjort 100 000 kroner av studielånet sitt om de fullfører grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn på normert tid.

Årets tall er ennå ikke klare, men undersøkelser Dagbladet har gjort, tyder på at det tross gulrot blir godt over 200 ledige studieplasser også i år.

Én uke etter studiestart annonseres det med ledige plasser ved grunnskolelærerutdanningene i både Halden, Volda, Bergen, Stord, Sogndal, Bodø, Levanger, Nesna og Alta. Dagbladet har vært i kontakt med samtlige lærerutdanninger.

Studiestedene oppgir til Dagbladet at de for øyeblikket til sammen har minst 260 ledige plasser. Dette selv om det er kuttet cirka 100 utdanningsplasser siden i fjor.

- Ingen krise

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er det imidlertid ingen rekrutteringskrise.

- Det store bildet er ganske bra. Det er flere søkere enn for noen år siden, og søkingen er bra sammenliknet med de fleste rødgrønne årene, sier han og viser til at det blant annet har vært en stor økning i søkere til lektorutdanningen.

- Det er ingen rekrutteringskrisen, men vi har en utfordring med å få flere til å søke 1.-7. klasse og med å få lærerne til å ta jobb utenfor de store byene, særlig i nord, sier Røe Isaksen som ikke utelukker at det kan bli nødvendig å sette inn flere tiltak for å få opp rekruteringen.

Han mener likevel det går i riktig retning.

- Ifølge SSBs beregningen vil vi fortsatt ha en lærermangel, men den er mindre nå enn for noen år siden, sier han.

Giske er ikke like positiv

- Høyre har sagt at det viktigste i skolen er læreren, her mislykkes de på det som er det viktigste, sier han.

Oppdragerrollen

Både i nord og i resten av landet, er det grunnskoleutdanningen fra 1.-7. klasse som er problemet.

- Også for oss er den store utfordringen å få fylt plassene ved 1.-7. trinn. Det er fortsatt bevegelse, men vi har rundt 20 ledige plasser der nå, sier dekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Hamar til Dagbladet.

FRAMTIDAS LÆRER. Una Hansen (20, til venstre) , Eila Kristine Neggard (19), Celine Sælsnes Risfjord (19) og Alexander Wu (20) skal bli lærere på 5.-10. klassetrinn. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FRAMTIDAS LÆRER. Una Hansen (20, til venstre) , Eila Kristine Neggard (19), Celine Sælsnes Risfjord (19) og Alexander Wu (20) skal bli lærere på 5.-10. klassetrinn. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Lærerstudentene hans tror redslen for at det skla bli for mye barneoppdragelse, kan være noe av grunnen til at studentene velger å bli lærere for de eldste elevene framfor de minste.

- Mange er nok litt redde for den oppdragerbiten som er der fra starten, det har jeg tenkt på. Den høres litt skummel ut. Det er et stort ansvar å være lærer uansett, men enda større da, mener Eila Kristine Negaard (19), fersk student ved grunnskolelærerutdanningen i Hamar.

Hun valgt selv 5.-10. -trinn, blant annet av den grunn.

Gulroten fra Røe Isaksen ble fleste av studentene Dagbladet har snakket med, kjent med tilfeldig gjennom en Facebook-kampanje etter at de hadde søkt.

- Jeg hadde tenkt til å bli lærer uansett, så det var ikke avgjørende, det var bare en positiv del av det, forteller Celine Søksnes Risfjord (19).

- Jeg visste ikke om det før i dag, forteller en.

- For meg var barneskolen så ålreit at det er blitt en motivasjon for meg å bli like god som mine lærere var, forteller Malin Johannsen Olsen. (19)

- Jeg vil bli lærer fordi jeg vil hjelpe de som skal være framtida vår, lære bort det jeg kan og være med å skape neste generasjon, sier Alexander Wu, mens praksis i barnehage var veien inn til læreryrket for Stian Bjørnstad.

Mener Ap svartmaler

Ifølge Giske er både årsaken til rekrutteringsproblemene og løsingen trolig å finne i skolehverdagen.

- Skal du gjøre det attraktivt for ungdom å bli i skolen, må du gjøre arbeidssituasjon så attraktiv og interessant at lærerne blir der og vil dit. Lærerne må få større frihet til å være fagpersoner, bli mindre detaljstyrt og de må få flere kolleger.

- Dere har lovet 3000 nye lærere i skolen, hvordan skal dere få til det?

- Det er en stor reserve av lærere som i dag jobber utenfor skolen. Vi kan mobilisere en del her, tror Giske.

- En del av grunnen til at vi risikerer lærermangel, er også at mange slutter før pensjonsalder. En bedre skolehelsetjeneste og bedre kvalitet på SFO gjør også at lærerne kan få gjøre det de er utdannet til. Når lærerne blir utbrent, er det ofte det ikke skyldes at de er utslitt av å formidle faget, men fordi det er så mange andre belastende oppgaver som det ikke finnes nok støtteapparat til å bidra med, sier han.

Røe Isaksen mener derimot Ap's skolepolitikk kan gi lærermangel.

- Men med Ap's politikk vil vi nærmest garantere oss flere ikke-kvalifiserte lærere i distriktene. De vil ha en lærenorm som vil tappe distriktene for lærere, sier han med henvisning til at de største byene i dag også har de største klassene.

- De har en analyse hvor de svartmaler, men har ingen svar på hva de skal gjøre.