UTVIDEDE DNA-SØK: Kripos beskriver utvidede DNA-søk, søk hvor man altså får opp nesten-treff i sine databaser, for «relativt nytt og lite utprøvd i straffesaker i Norge». Her leter Folkehelseinstituttet etter biologiske materialer på en genser og en bukse, angivelig fra ei voldtatt jente. Foto: Lise Åserud / Scanpix 
UTVIDEDE DNA-SØK: Kripos beskriver utvidede DNA-søk, søk hvor man altså får opp nesten-treff i sine databaser, for «relativt nytt og lite utprøvd i straffesaker i Norge». Her leter Folkehelseinstituttet etter biologiske materialer på en genser og en bukse, angivelig fra ei voldtatt jente. Foto: Lise Åserud / Scanpix Vis mer

Flere hundre tusen nordmenn kan være indirekte DNA-kartlagt gjennom omstridt familiesøk

Kripos kan foreta utvidede DNA-søk og få opp familiemedlemmer i sine DNA-registre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kripos og norsk politi kan foreta utvidede DNA-søk i sine registre og få opp familiemedlemmer av personen de har DNA-et fra.

Med andre ord kan mange nordmenn være indirekte DNA-kartlagt gjennom sine nærmeste familiemedlemmer. Det selv uten å ha blitt dømt eller siktet for en kriminell handling som kan medføre frihetsstraff - kriteriet for å DNA-registreres hos Kripos.

Fanget seriemorderen «The Grim Sleeper»

I USA brukes metoden allerede, blant annet for å pågripe den beryktede seriemorderen Lonnie David Franklin Jr., kalt «The Grim Sleeper», i 2010. Søkemetoden er kontroversiell, og skapte debatt i USA da den ble anvendt i «The Grim Sleeper»-saken.

«THE GRIM SLEEPER»: Lonnie Franklin Jr. ble i 2010 pågrepet og siktet for en rekke drap begått over en periode på 25 år. Han ble funnet ved bruk av såkalt utvidet DNA-søk, også kjent som familiesøk. Foto: AP / NTB Scanpix
«THE GRIM SLEEPER»: Lonnie Franklin Jr. ble i 2010 pågrepet og siktet for en rekke drap begått over en periode på 25 år. Han ble funnet ved bruk av såkalt utvidet DNA-søk, også kjent som familiesøk. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Franklin Jr. drepte nesten et dusin kvinner i Los Angeles i California over en tidsperiode på 25 år. Politiet klarte aldri å matche DNA-spor han hadde etterlatt seg på åstedene til en konkret person som var oppført i USAs identitetsregister - tilsvarende Kripos’ register.

Så gjorde politiet et utvidet DNA-søk, et såkalt familie-søk, og fikk et treff på det som skulle vise seg å være sønnen til Franklin Jr.

Deretter gikk politiet til pågripelse av Franklin Jr. selv.

Reagerer på Kripos-ja

Kripos beskriver utvidede DNA-søk, søk hvor man altså får opp nesten-treff i sine databaser, for «relativt nytt og lite utprøvd i straffesaker i Norge». De ser ingenting i dagens lovverk og retningslinjer om DNA-registrering som kan hindre dem i å foreta slike søk, men forteller at det vil «være begrenset til særlig alvorlige saker».

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Kripos i det hele tatt vil anvende metoden, får Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, til å reagere.

- Realiteten er at man ikke søker etter en gjerningsperson eller andre som har vært på åstedet, men etter en uskyldig person for å på den måten, kanskje, komme fram til gjerningspersonen. Det er i strid med forutsetningen for bruk av DNA-registeret, sier Dietrichson.

Han ønsker ikke på nåværende tidspunkt å diskutere jussen bak hvordan Kripos tolker lovverket, men sier kort at han «stiller spørsmålstegn ved lovforståelsen». Han etterlyser politisk debatt, heller enn en juridisk én.

- Det er en uttalt målsetning fra Stortinget at overvåkningen og registreringen av befolkningen skal være lavest mulig. Det er det gode grunner for. Umiddelbart stiller jeg spørsmålstegn ved berettigelsen av et DNA-register hvor man i realiteten ikke søker etter en gjerningsperson, men familiemedlemmer av vedkommende, sier Dietrichson.

Ber Kripos avvente politikerne

Advokaten oppfordrer Kripos til å «tenke nøye gjennom dette før de benytter seg av dette», og gjentar at han mener lovverket som Kripos lener seg på bør opp til politisk debatt.

- Gitt at dette faller innunder regelverket, noe jeg ikke skal ha en sikker mening om nå, så er det utilsiktet fra lovgiver, og slik kompetanse bør ikke benyttes. Det må i så fall opp til en ny vurdering i Stortinget, sier lederen av Forsvarergruppen.

Kripos ønsker ikke å ta stilling til om de bør vurdere å gi politikerne anledning til å ta en ny vurdering av regelverket før de benytter seg av metoden.

- Av og til framstår debatten om personvernets vilkår å være avgrenset til å handle om politiets og andre myndigheters tilgang til personopplysninger alene. Den blir avgrenset til at det er politiets egeninteresse av å ha innsyn i personopplysninger som står mot din og min rett til å få privatlivet vernet mot innsyn. Befolkningens krav på vern mot kriminalitet og alvorlige krenkelser blir glemt, skriver seksjonsleder for Kripos’ ID-registre i en e-post til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

REAGERER: Advokat Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, reagerer på at Kripos kan bruke såkalte utvidede DNA-søk. Han mener det er i strid med forutsetningene for bruken av DNA-registeret til Kripos. Her fra Oslo tingrett i 2015. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
REAGERER: Advokat Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, reagerer på at Kripos kan bruke såkalte utvidede DNA-søk. Han mener det er i strid med forutsetningene for bruken av DNA-registeret til Kripos. Her fra Oslo tingrett i 2015. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

159 000 kan være indirekte kartlagt

Det er per 11. juli i år registrert 62 394 personer i Identitetsregisteret. I Norge i dag får en mann i gjennomsnitt 1,56 barn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hvis én person blir oppført i Kripos’ Identitetsregister, kan man derfor indirekte teoretisk ha kartlagt vedkommendes to foreldre og muligens også et søsken.

Ganger man så antallet oppføringer i Identitetsregisteret med 2,56, altså to foreldre og 0,56 søsken per fødte barn, stiger antallet personer som er indirekte registrert i Identitetsregisteret til 159 728,64 personer.

Legger man til de som faktisk er oppført i registeret, blir antallet nesten en kvart million mennesker - 222 122,64 personer. Det antallet er imidlertid konservativt, ifølge DNA-eksperter Dagbladet har snakket.

Kan finne flere enn helsøsken

- Man kan også utilsiktet finne halvsøsken eller fettere og kusiner ved å bruke slike søk, hvis de er like nok.

Det sier DNA-ekspert Thore Egeland, professor i statistikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det er også teoretisk mulig at helsøsken ikke deler nok DNA til at de kommer opp i utvidede DNA-søk. Det finnes imidlertid få studier om hvor store feilmarginene i familiesøk er, forteller professoren.

- Men man regner at i helsøsken- og foreldre-barn-relasjoner, så er feilmarginene så små at resultatene kan brukes i slike søk. Likhetene er så påfallende at det ikke med rimelighet kan forklares med at det er en tilfeldighet, sier han.

Disse skal DNA-registreres

Alle personer som er straffedømt eller siktet for en handling som kan medføre frihetsstraff, skal registreres i DNA-registret til Kripos i henhold til loven og gjeldende rutiner fastsatt av Riksadvokaten fra 2008 og 2014.

Derfor har Kripos' DNA-register vokst kraftig de siste årene. I 2013 var det 51 441 oppføringer i DNA-registrene til Kripos. To og et halvt år senere er antallet altså steget til rundt 85 000 - en økning på nesten 35 000. Dette inkluderer etterforskningsregisteret og sporregisteret til Kripos.

Det var også derfor at den straffedømte 41-åringen som er siktet i den såkalte Romsås-saken fra 2000, ble utpekt som gjerningsmann 16 år seinere. 41-åringen, som er bosatt på Romerike, ble i år dømt i en spritsmuglersak fra 2014 i Sverige.

Vil ikke si om de har brukt metoden

Kripos ønsker ikke å si om de har utført, eller bistått norsk politi med å utføre, et såkalt utvidet DNA-søk.

- Vi går ikke inn på hvilke etterforskningsskritt som benyttes i konkrete saker. Påtalemyndigheten vil i hver enkelt sak vurdere om bruken av metoden er innenfor de gjeldende retningslinjer. Det ligger til domstolen å vurdere om politiets etterforskningsmetoder er innenfor dagens lovverk, skriver seksjonsleder Frydenberg.

At det kan være en fordel for politiet i etterforskninger, er det imidlertid liten tvil om, mener professor Egeland.

- Slike familiesøk er ment som et innspill i etterforskningen. Nytteverdien er ganske godt dokumentert, sier han.