- Flere klimakatastrofer

Katastrofer kostet i fjor færre menneskeliv enn på lenge, men Røde Kors ser ingen grunn til jubel. Tallet på klimarelaterte katastrofer øker dramatisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da utenlandssjef Magne Barth og generalsekretær Sven Mollekleiv i dag la fram Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningers årvisse World Disaster Report, ble det gledelig lave tallet på dødsofre knapt nevnt med et ord.

Statistikken taler derimot sitt tydelige språk, og viser at 9.857 mennesker omkom i naturkatastrofer som flom, jordskjelv, tørke og sykloner i året som gikk. Året før kostet slike naturkatastrofer 123.350 menneskeliv, mens gjennomsnittet gjennom hele 1990-tallet har ligget på godt over 70.000.

Den viktigste årsaken til nedgangen i fjor, var at verden ble spart for store tørke- og sultkatastrofer. Slike har kostet over 50.000 menneskeliv årlig siden 1995, men tok i fjor bare 370 menneskeliv, om man skal tro tallene fra Røde Kors.

Klimaendringer

I sin presentasjon av rapporten valgte Barth å fokusere på antallet katastrofer, som i fjor var 752, flere enn noensinne.

I alt ble 256 millioner mennesker verden over rammet av katastrofer, 90 prosent av dem i Asia og de aller fleste av flom.

- Siden 1996 har vi opplevd en fordobling i antallet klimarelaterte katastrofer, sa Barth, som understreket at det fra eksperthold er slått fast at en økende del av klimaendringene er menneskeskapte.

Rammes hardest

Selv om ti millioner mennesker ifølge Røde Kors årlig mister hjemmene sine som følge av naturkreftenes herjinger, forårsaket fjorårets katastrofer likevel «bare» skader for drøyt 260 milliarder kroner.

Dette var under en tredel av gjennomsnittet under hele 1990-tallet, da det enkelte år ble forårsaket skader for opptil 2.000 milliarder kroner.

Som alltid var det også i fjor de fattige som ble rammet hardest. -Det er en klar sammenheng mellom økonomi og katastrofer. Er du fattig er sjansene for at du blir rammet av en katastrofe veldig store, sa Barth.

Politisk mot

Røde Kors er kritisk til måten dagens nødhjelpsarbeid og bistand drives, og etterlyser nye perspektiver, også fra norske myndigheter.

- Å tore å bruke penger på å forebygge katastrofer, og ikke bare dukke opp når blålysene blinker, krever politisk mot, sier generalsekretær Sven Mollekleiv.

Han viste til av byggingen av syklonsikre tilfluktsrom i den indiske delstaten Orissa reddet anslagsvis 40.000 menneskeliv i 1999, og trakk også fram de flomsikre husene vietnamesisk Røde Kors har utviklet og bygd.

Temaet for årets katastroferapport er gjenoppbygging, der Røde Kors mener det ofte svikter.

- Det er ikke samsvar mellom bistanden og de faktiske humanitære utfordringene etter katastrofer, sier Magne Barth.

Røde Kors er bekymret over at en stor del av bistanden ender i lommene til utenlandske rådgivere og brukes på bygging av veier og store infrastruktur-prosjekter, mens det folk ofte trenger er hjelp til å komme i arbeid igjen.

Aids-katastrofen

Den største katastrofen av alle, aids, har de 176 nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningene holdt utenfor årets rapport. -Aids er uten sammenligning å betrakte som verdens største katastrofe om man ser på antallet mennesker som dør og lider, understreker generalsekretær Sven Mollekleiv.

Fjorårets katastroferapport fokuserte på nettopp dette, og slo fast at den ukontrollerte spredningen av smittsomme sykdommer som aids, malaria og tuberkulose kostet hele 160 ganger så mange menneskeliv som naturkatastrofene.

Heller ikke kriger og konflikter er tatt med i årets katastroferapport, men tok i fjor trolig nærmere 100.000 menneskeliv, fleste i Afrika sør for Sahara.

(NTB)