- Det at Kina støtter Russland gjør at det er mange som ser på utfallet av krigen i Ukraina som et resultat av Vestens makt - versus autoritære regimers makt, sier Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
Han viser til at Kinas president Xi Jinping onsdag forsikret Vladimir Putin om at Kina fortsatt støtter russisk «suverenitet og sikkerhet».
For Russland har dette stor betydning, mener Røseth, og om Russland vinner krigen i Ukraina vil det ha betydning for mange flere, ifølge ham.
- I Afrika og Asia vil mange stater kanskje tolke det som Vestens fall om krigen går i Russlands favør, og lene seg mer mot Beijing, så dette kan få globale følger, sier Røseth.
Putins største frykt
- Ser et skifte
Omdømmet til «Vestens fall» vil forsterkes om et autoritært regime klarer å ta mye av Ukraina på tross av motstanden i europeiske og vestlige land, tror han.
- Andre stater kan da se at de kan ta territorium uten at det straffer seg, og at autoritære regimer kan være sterkere enn de demokratiske, sier Røseth.
- Det kan også få flere land til å ville lene seg mer mot Kina, fordi de vokser fram til å bli sterkere global makt enn USA, og at man ser et forestående skifte.
Røseth fortsetter:
- Det å ha kjernefysisk kapasitet vil dessuten etter denne krigen anses som attraktivt. Det kan brukes mer aktivt for å presse USA og Vesten, slik Russland nå har gjort med delvis suksess. Flere stater vil dermed søke å få denne kapasiteten.
- Historiens skraphaug
Reaksjonen på Kinas støtte til Russland har allerede kommet.
- Kina hevder å være nøytralt, men atferden gjør det klart at de fortsatt investerer i nære forbindelser med Russland, sier en talsperson for USAs utenriksdepartement.
- Land som tar parti med Vladimir Putin, vil uvegerlig ende opp på historiens skraphaug, sier den ikke navngitte talspersonen videre, ifølge NTB.
Personen understreker at USA følger nøye med på Kina, også på hvordan Kina «fortsatt gjengir russisk propaganda og antyder at grusomhetene i Ukraina er iscenesatt».
Bekymringen
Røseth tror Kinas forsikring til Russland oppleves som skuffende for Nato.
- Det viser at det vokser fram et skille mellom autoritære land og demokratier, og at det er klare interessemotsetninger mellom de to landene og Nato. For Nato, vil Kina komme formelt høyere på agendaen som en potensiell trussel, sier han.
- Gir dette grunn til bekymring?
- Det som er bekymringen er at vi får en større samhandling mellom Kina og Russland, og på sikt et skille mellom disse landene og Vesten. Spesielt Kina blir sterkere, svarer han, og legger til at dette vil gjelde både innen økonomi og sikkerhetspolitikk.
«Putins mareritt»: - Økt kraftig
Kinas ønske
For Russland er det av stor betydning at en så mektig partner som Kina støtter landet politisk og i krigen, ifølge Røseth.
- Beijing påberoper seg å være nøytral i krigen, men retorikken og hvordan de samhandler med partene er klart i Russlands favør, sier han.
Han tror at Kinas ønske er at Russland skal diktere både krigens utfall og en fredsavtale, uten ekstern innblanding.
- Kina mener at Vesten ikke skal støtte Ukraina med våpen, og at Russland skal kunne kreve en sikkerhet fra Nato, sier han.
- Begrense USAs makt
At Kina selv vil bidra i selve krigen, tror han imidlertid er lite sannsynlig.
- Det tror jeg ikke de tør å gjøre med mindre de kan skjule det godt med indirekte midler. De er redd for vestlige sanksjoner og vet at amerikanerne følger dette tett nå.
- Jeg tviler på at de tør å bidra fysisk eller med styrker, men diplomatisk, politisk og kanskje økonomisk vil de være en støttespiller for Russland, tilføyer han.
- Hvilken betydning vil samarbeidet med Russland bety for Kina?
- De får en partner i Russland som er med på å begrense USAs makt. De har felles interesser på mye av den internasjonale politikken, og de kan utveksle legitimitet for ikke-demokratiske regimer, svarer Røseth.
Han mener dessuten at Beijing trenger Moskva for å utfordre USA og for å få støtte i sikkerhetsrådet.
- Kina gjør at Russland tør mer overfor Vesten, og med utsikter for økt handel når sanksjonsfrykten senkes i Beijing, vil Kina kunne til dels lette Russiske økonomiske bekymringer på sikt. Slik er de med på å gi Russland både selvtillit og pondus til det de gjør nå, legger han til.
Snakker ut: - Russland er ikke perfekt
«Beste venn»
At Kina velger å gi Russland sin støtte er egentlig ingen stor overraskelse, mener Røseth.
Det har blitt bygget opp et partnerskap mellom de to statene nå over 30 år, og Putin og Xi Jinping har utviklet et nært personlig vennskap, ifølge ham.
- De har siden 2013 møttes veldig hyppig, og Jinping har uttalt at Putin er hans beste venn. De pleier å møtes når de har bursdag og feire det, sier Røseth.
- Enige
Ifølge NTB snakket Xi med Putin på telefonen onsdag denne uka. Det var den andre kjente samtalen som de to lederne har hatt siden Russland invaderte Ukraina 24. februar.
Kina har ikke villet fordømme invasjonen selv om landet tradisjonelt har vært nøye med å påpeke at alle lands suverenitet skal respekteres, og at ingen har rett til å blande seg inn i andre lands politikk.
I stedet har lederne i Beijing forsøkt å balansere Kinas nære forhold til Russland med det kinesiske myndigheter mener er en nøytral holdning til konflikten.
Etter telefonsamtalen offentliggjorde både kinesiske og russiske medier utdrag fra samtalen, skriver NTB.
- Kina vil fortsette å støtte Russland i saker som handler om kjerneinteresser og viktige bekymringer som suverenitet og sikkerhet, skal Xi ha sagt, ifølge statlige kinesiske medier.
Han skal også ha sagt at Kina er villig til å trappe opp den strategiske samordningen mellom de to landene.
Kort tid seinere sa Kreml i en uttalelse at Xi og Putin er blitt enige om å øke samarbeidet innen energi, økonomi, industri, transport og andre felter som følge av Vestens sanksjoner mot Russland.
