Flere norske barn har dratt til Syria

PST bekrefter at flere av nordmennene som har oppsøkt krigen i Syria er under 18 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Politiet har en rekke ganger i høst gått ut og uttrykt bekymring over at stadig flere norske statsborgere drar til Syria og andre konfliktområder for å krige.

En fellesnevner med de som drar er at mange av dem er unge. Nå bekrefter PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken at flere av de som har forlatt Norge med Syria for øyet, er barn under 18 år.

- De fleste er tidlig i 20-årene, men det er også eksempler på at personer under 18 år har dratt, sier han til Dagbladet.

Den 16 år gamle jenta fra Bærum som er meldt savnet av familien etter at hun skal ha tatt seg til Syria med sin 19 år gamle søster, er ikke den eneste.

- Dette er ikke et unikt tilfelle. Men man snakker om ytterst få som er under 18 år. De fleste er i 20-årene, sier Hugubakken.

Bekymret PST anslår at mellom 30-40 nordmenn er i Syria for øyeblikket. Spesielt det siste året har sikkerhetstjenesten sett en økning av unge nordmenn som drar til det borgerkrigherjede landet for å delta i kamphandlinger.

- Denne økingen bekymrer oss, sier Hugubakken.

PSTs frykt knytter seg først og fremst til at den norske ungdommen vil komme radikaliserte og terrortrente tilbake og utgjøre en trussel mot det norske samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De fleste som har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre terror i Europa de siste ti årene har bakgrunn fra væpnede konfliktområder, som Syria,  eller fra terrortreningsleire. Her har de mottatt trening, fått rendyrket et hatforhold til Vesten og USA. Når de kommer hjem har de fått et kontaktnett, de har kanskje kontakt med al qaida-grupper. Kanskje kommer de hjem med et oppdrag, sier han.

Likevel er det lite PST kan gjøre. Det er ikke ulovlig å dra i krig. Først når noen eventuelt bryter lovbestemmelser som å planlegge terror eller oppfordre til vold havner de under PSTs ansvarsområde. 

Begrenset effekt - Et av veldig få virkemidler vi har i å forsøke å hindre nordmenn er å møte dem til bekymringssamtaler hvor vi forsøker å snakke dem vekk fra å dra. Vår erfaring er at vi har begrenset suksess med dette virkemiddelet overfor denne gruppen. Når vi møter dem er de allerede radikalisert, sier Hugobakken.

Han oppfordrer derfor lokale krefter til å engasjere seg.

- Her må hele lokalsamfunnet engasjere seg dersom man skal kunne fange opp de som er i faresonen før de blir radikale. Da mener jeg alt fra foreldre, venner, helsevesen, skole, lokalt politi og andre krefter, sier han.

De to jentene fra Bærum, som har somalisk opprinnelse, ble meldt savnet av familien sin fredag 18. oktober. Politiet i Asker og Bærum fikk bekreftet at de hadde tatt seg fram til den syriske grensen. Hvor de nå befinner seg er uvisst.

Dagbladet er ikke kjent med om de andre norske barna som har dratt til Syria er blitt meldt savnet av sine familier.