- Flere skoleelever vil stemme Ap og Høyre

Nærmere 200 000 elever i den videregående skolen får mulighet til å delta i årets skolevalg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Skolevalget er en god pekepinn på hvordan det kommer til å gå i selve valget. De siste åra har det vist seg at skolevalget har vist hvilken vei vinden blåser. Derfor sitter både politikere og mediene og venter i spenning på resultatene av skolevalget, sier Julie Ane Ødegaard, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på valg og stemmegivning, spesielt blant unge.

Mye tyder på at elevene har beveget seg fra fløypartiene og mot de to store partiene de siste åra, mener hun.

Resultat 3. september Skolevalget holdes ved 423 videregående skoler rundt om i landet i dagene 2. - 3. september. Noen skoler kan holdet valget en uke tidligere dersom det passer bedre med andre oppgaver. Resultatet legges ut av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste klokken 20 tirsdag 3. september.

Det er holdt skolevalg gjennom mange tiår her i landet, men fra 1989 kom det inn i fastere former og fikk større oppmerksomhet som et varsel om hvordan stortings- og kommunevalgene ville gå.

Tradisjonelt har fløypartiene på begge sider - særlig SV og Frp - gjort det best i skolevalg. Men det kan tyde på at også ungdommen nå slutter mer opp om de store partiene - Høyre og Arbeiderpartiet. Den tendensen gjorde seg gjeldende ved valget i 2011.

Småpartier - De unge har gjerne stemt mer på fløypartier og småpartier enn det som blir resultatet ved valgene. Denne gang er vi særlig spente på hvordan Miljøpartiet De Grønne kommer til å gjøre det. Gjør de det godt i skolevalget, kan det være en indikasjon på at de også gjør det godt i stortingsvalget. Men det er ikke nødvendigvis slik at et mindre parti som slår seg opp i skolevalget, vil gjøre det like godt i valget, sier Ødegaard.

At småpartiene har større gjennomslag i skolevalg, kan blant annet henge sammen med organiseringen på skolene. Der det arrangeres skoledebatter får alle partiene like mye taletid, i motsetning til den plassen de får i valgkampen.

- I 2011 var det ikke skoledebatter, og da mente de små partiene at de ikke fikk like gode muligheter til å profilere seg overfor de unge, sier hun.

Debatter og torg Friske debatter har tradisjonelt vært en del av skolevalg. For to år siden ble debattene droppet etter terroren 22. juli. I stedet ble det holdt valgtorg på skolene. Der kunne partiene møte opp og snakke med elevene og svare på spørsmål. Valgtorgene kunne også være bemannet med elever som selv gikk på skolen og hadde valgt seg sitt parti.

Også i år har svært mange skoler valgt å organisere opptakten til skolevalget med valgtorg. I enkelte fylker, som Hedmark og Telemark, har de aller fleste skolene valgt denne formen. Dette har ført til protester fra en del ungdomspolitikere, mens andre foretrekker denne formen.

- Valgtorgene har fungert godt. De ga ungdommen mulighet til å stille spørsmål og snakke med politikerne. De har gjort politikken mer relevant for ungdommen, sier Ødegaard.

Demokrati Skolevalget skal vekke interessen og engasjementet for politikk blant ungdommen, lære dem om den demokratiske prosessen og få dem til å stemme. Tallene for valgoppslutningen viser likevel at andelen unge som stemmer har gått ned i forhold til i 1989. Skolene kan gjøre mer for å engasjere elevene, mener Ødegaard.

 

- Skolevalget er en del av en pakke der også undervisningen inngår. Forskningen viser at lærerne underviser på samme måte enten det er valg eller ikke. Det går an å gjøre mer både fra skolen og politikernes side. De må svare på spørsmål om hvorfor de unge skal ta seg bryet med å stemme, slik at skolevalget ikke bare begrenser seg til å legge en lapp i en boks, sier hun. (NTB)