BEGRAVELSESSEREMONI: Bosniske muslimer ber foran kistene i en begravelsesseremoni for nylig identifiserte ofre for Srbrenica-massakren i 1995, i Potocari nær Srebrenica. Foto: NTB Scanpix/AP/Amel Emric
BEGRAVELSESSEREMONI: Bosniske muslimer ber foran kistene i en begravelsesseremoni for nylig identifiserte ofre for Srbrenica-massakren i 1995, i Potocari nær Srebrenica. Foto: NTB Scanpix/AP/Amel EmricVis mer

I dag er det 22 år siden Srebrenica-massakren

Flere tusen mintes ofrene i Europas verste massakre siden andre verdenskrig

Flere tusen deltok på en markering i Srebrenica idag, 22 år etter massakren.

Fra 11. til 19. juli 1995 ble anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn drept av serbiske soldater i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina.

Tirsdag ble massakren markert i Potocari, i nærheten av Srebrenica. Der ble levningene etter 71 personer gravlagt i en fellesseremoni. For flere familier var det første gang de kunne gi sine kjære en skikkelig begravelse.

Blant de sørgende var Adela Efendic, som kom for å si et «endelig farvel» til faren sin, som ble drept da hun bare var 20 dager gammel. Levningene av faren ble funnet i en massegrav for ni år siden, men først tirsdag ble han gravlagt.

- Vi bestemte oss for å gravlegge ham nå, så han kan få fred, sier Efendic.

Folkemord

Srebrenica-massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at den var et folkemord.

Så langt er 6.429 av Srebrenica-ofrene gravlagt på minnestedet. 233 av de drepte er gravlagt andre steder, ifølge Bosnias institutt for savnede personer.

Levningene etter mer enn 1.000 andre ofre er fortsatt ikke funnet. Blant de identifiserte ofrene er 22 kvinner og rundt 440 barn under 18 år.

- Sikker sone

Et stort antall flyktninger strømmet til den lille muslimske enklaven Srebrenica i den serbiske delen av Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet. FN erklærte byen som «sikker sone» der de muslimske flyktningene var garantert beskyttelse.

Likevel ble byen i 1995 utsatt for en bosnisk-serbisk offensiv under ledelse av generalen Ratko Mladic, som ikke lot seg stanse av en lett bevæpnet nederlandsk FN-enhet på 600 soldater. De muslimske guttene og mennene ble drept i løpet av noen få dager i skogene og på åkrene rundt byen.

Den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars i fjor dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. Mladic venter fortsatt på sin dom. Den er ventet i november.

NTB