ØKNING: På ti år har antall sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant dem mellom 25 og 44 år økt med 11 prosent. Foto: Colourbox
ØKNING: På ti år har antall sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant dem mellom 25 og 44 år økt med 11 prosent. Foto: ColourboxVis mer

Flere unge får infarkt

Økning i antall hjerteinfarkt blant dem mellom 25 og 44 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stadig flere unge nordmenn blir nå lagt inn på sykehus med nye hjerteinfarkt. Dette viser Folkehelserapporten 2014 (ekstern lenke) lagt fram av Folkehelseinstituttet i dag.

Andelen nye hjerteinfarkt blant dem over 65 år har gått ned. Men flere unge får nå hjerteinfarkt for første gang.

Bekymringsfullt - Det har vært en bekymringsfull økning i antall sykehusinnleggelser for førstegangsinfarkter i de yngre aldersgruppene. Dette er noe vi må følge med på framover, og det nasjonale hjerte- karregisteret gir oss god mulighet til dette, sier Randi Selmer, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun har vært skriveansvarlig for Folkehelseinstituttets delrapport om hjerte- karsykdom.

Rundt 500 unge mellom 25 og 44 år blir innlagt på sykehus med førstegangsinfarkt årlig. Dette har økt med 11 prosent i løpet av 2000-tallet. I aldersgruppa 65 til 84 år er det årlig 4500 menn og 2900 kvinner får hjerteinfarkt for første gang. Her har det vært en nedgang i antall tilfeller på rundt 1000 for menn og 800 tilfeller for kvinner de siste ti åra, selv om befolkningen har økt. 

- Dette er svært urovekkende og all grunn til å ta alvorlig. Vi har vært i ei tid nå hvor antall hjerteinfarkt, og spesielt dødeligheten av hjerteinfarkt, har gått ned. Samtidig har vi vært bekymret for den voldsomme økningen i fedme, og økende inaktivitet, men vi har vært usikre på hvordan dette vil slå ut. Vi vet det er en sammenheng mellom fedme og hjerteinfarkt, sier Lars Gullestad, professor og kardiolog ved Oslo universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Risikofaktorer - Vår oppmerksomhet og vilje til å gjøre noe med risikofaktorene må øke. Vi må finne ut av hvordan vi skal gjøre noe med fedmebølgen og øke den fysiske aktiviteten. Fedme skyldes at vi spiser for mye og trimmer for lite. Det er ikke usannsynlig at dette har slått ut i forhold til antall infarkter, sier Gullestad.

- Vi må følge med på utviklingen i risikofaktorer som kolesterol, kosthold, fysisk aktivitet, antall diabetikere og røykevanene, sier Selmer ved FHI.

Tall fra Sverige viser en økning i det farlige kolesterolet etter 2007. Dette finnes det ikke norske tall på, men det kan være tilfelle også her.

Vanlig dødsårsak Hjerte- og karsykdom er den sykdomsgruppa som fører til flest dødsfall i alle aldersgrupper i Norge. I 2013 døde 5975 menn og 7035 kvinner av hjerte- og karsykdommer her. Hjerte- og karsykdom omfatter flere sykdommer. Hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag er viktige hovedgrupper.

- Det gir en økt risiko for å få hjerteinfarkt igjen når en først har hatt det én gang. Risikoen for gjentatt infarkt er større enn risikoen for førstegangs infarkt. Det er en risiko for at antallet infarkt øker. Men vi har hatt en gledelig nedgang i antall tilfeller i de eldre aldersgruppene, sier Selmer.

Av alle tilfellene, dør vel 20 prosent av dem som rammes av akutt hjerteinfarkt første gang før de kommer til sykehus.

- Av dem mellom 25 og 44 år dør 10 prosent før de rekker å komme til sykehus, forteller Selmer.

- Plutselig død er en av de vanligste dødsårsaken i Norge. Hos 90 prosent av dem som dør plutselig, har dette sammenheng med hjertet. Som regel er det hjerterytmeforstyrrelser og ikke sjelden ligger et hjerteinfarkt bak. Det kan skje plutselig, noen bare vipper til side og dør, sier Gullestad.

Sosiale forskjeller De fleste som kommer til sykehus med akutt hjerteinfarkt overlever. Overlevelsen synker med høyere alder. Overlevelsen 28 dager etter sykehusinnleggelse er 99 prosent for dem under 50 år. For aldersgruppa 50 til 70 år er overlevelsen 97 prosent. For dem over 70 år er overlevelsen sunket til 84 prosent.

Det er små forskjeller i hjerte-kardødelighet mellom landsdelene. Det er imidlertid store sosioøkonomiske forskjeller, det har vært en bratt nedgang i dødeligheten blant de med høy utdanning. Her har gapet økt de siste ti åra.