Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Selvmord:

Flere varslet om selvmordsfare

Tall fra Hovedredningssentralen tyder på at Ari Behns selvmord førte til at flere prøvde å ta livet sitt.

ØKT TRYKK: Hovedredningssentralen og Mental Helses hjelpetelefon opplevde økt pågang om selvmordsfare etter at Ari Behn tok livet sitt romjula. ILLUSTRASJON: Magasinet.
ØKT TRYKK: Hovedredningssentralen og Mental Helses hjelpetelefon opplevde økt pågang om selvmordsfare etter at Ari Behn tok livet sitt romjula. ILLUSTRASJON: Magasinet. Vis mer

Den massive oppmerksomheten rundt Ari Behns selvmord første juledag ifjor hadde en smitteeffekt. Både Hovedredningssentralen og hjelpetelefonene melder om eksplosiv økning i henvendelser i perioden etterpå.

Leteaksjoner

Hovedredningssentralen har på forespørsel fra Dagbladet hentet ut tall for leteaksjoner i dagene og ukene etter Behns selvmord, hvor pårørende eller andre har opplyst om selvmordsfare.

Letemannskapene rykket ut 16 ganger mellom 2. juledag og nyttårsaften for å lete etter en antatt suicidal person. Dette er tre ganger så mange som 2018.

Tar vi med januar i år, dro redningsteam ut 53 ganger for å lete etter en person i selvmordsfare. Dette er dobbelt så mange aksjoner som i samme periode året før.

Tallene fra Hovedredningssentralen inkluderer ikke aksjoner hvor personen som vil ta livet sitt befinner seg på kjent sted, for eksempel hjemme eller på ei bru. Det finnes heller ikke tall på hvor mange av disse som omkom.

Ikke uventet

Hos Mental Helse hjelpetelefonen slo jula 2019 alle rekorder. Antall innringere i perioden 25.-30. desember som fortalte om selvmordstanker var 471 prosent høyere i 2019 enn året før.

- Dette er ikke uventede tall. Vi måtte forvente et økt trykk på alle nivåer etter all medieomtalen Behns selvmord fikk, sier Fredrik A. Walby, psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

- Vi ser at når kjente mennesker tar livet sitt, kan det lettere føre til en smitteeffekt. Dette kommer blant annet av den enorme oppmerksomheten de gjerne får, sier han.

Walby legger til at de er redde for flere konsekvenser.

IKKE OVERRASKET: Selvmordsforsker Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN.
IKKE OVERRASKET: Selvmordsforsker Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN. Vis mer

- Noen vil også tenke at de selv kan få tilsvarende ettermæle, hvilket jo ikke skjer.

Kjent effekt

Smitteeffekt etter omtale av selvmord, er dokumentert. Særlig gjelder dette når metode blir nøye beskrevet, eller omtalen er glorifiserende eller romantiserende.

I nyere tid er det dokumentert at blant annet TV- serien «13 Reasons Why» førte til en økning av selvmord i seriens målgruppe. I løpet av fire måneder etter at Robin Williams tok livet sitt i 2014, økte antall selvmord med ti prosent i USA, viser en forskningsstudie.

Smittefrykt til tross, i dag er det bred enighet om at åpenhet rundt selvmord er viktig.

- De positive konsekvensene av å snakke om selvmord oppveier de negative. Det viktige er å unngå de åpenbare triggerne og å ta noen enkle hensyn, sier Walby.

Åpenhet

I forbindelse med den nye handlingsplanen som kommer til høsten har Helse- og omsorgsminister Bent Høie hatt et ekstra fokus på åpenhet.

- Den direkte erfaringen etter Ari Behns selvmord, gjorde at vi hadde behov for å diskutere dette med fagpersoner og presse. Det blir også aktuelt å se på rollen sosiale medier spiller i dag, en rolle de ikke hadde da forrige handlingsplan kom i 2014.

Høie erkjenner at de ikke har lyktes med forrige plan.

- Målet vårt med å få til en betydelig nedgang i selvmordstallet, har vi ikke nådd, sier han.

Fem usikre millioner

I 2018 besvarte Mental Helse hjelpetelefonen 35 prosent av henvendelsene. Etter pågangen i romjula 2019 uttrykte daglig leder Aslaug Timland Dale sterk bekymring for ressurssituasjonen. Rett over nyttår fikk Mental helses hjelpetelefon og Kirkens SOS fem millioner kroner hver i tilskudd fra helseministeren.

– Før vi oppbemanner hadde det vært fint å vite om de fem millionene er en once in a lifetime-gave, eller et tilskudd vi kan regne med å få framover. Det har mye å si for rekrutteringen om vi kan tilby fast stilling eller bare et engasjement ut året, sier Timland Dale.

Høie sier til Dagbladet at han ikke kan love at dette vil skje flere ganger.

BEKYMRET: Daglig leder i Mental Helse, hjelpetelefonen, Aslaug Timland Dale, er bekymret for alle som må vente i kø, før de får snakke med noen av hennes ansatte. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
BEKYMRET: Daglig leder i Mental Helse, hjelpetelefonen, Aslaug Timland Dale, er bekymret for alle som må vente i kø, før de får snakke med noen av hennes ansatte. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer
Hele Norges coronakart