KONFRONTASJON:   Dansk politi forsøkte å hindre voldelige utslag av ytterliggående synspunkter i Århus 31. mars i år da Danish Defence League inviterte sympatisører fra hele Europa til antislamsk markering. FOTO: SOREN BIDSTRUP, EP/NTB SCANPIX.
KONFRONTASJON: Dansk politi forsøkte å hindre voldelige utslag av ytterliggående synspunkter i Århus 31. mars i år da Danish Defence League inviterte sympatisører fra hele Europa til antislamsk markering. FOTO: SOREN BIDSTRUP, EP/NTB SCANPIX.Vis mer

- Flere ytterliggående meninger i mediene

Ønsker hver fjerde nordmann. Danskene: - Det er nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mer enn dobbelt så mange nordmenn som svensker og dansker mener at de tradisjonelle mediene i større grad bør gi rom for ytterliggående holdninger.

Dette er en første, store fellesnordiske spørreundersøkelsen om synspunkter på media i de tre landene - utført av Respons for Nordiske Mediedager, som legger fram svar på i alt 50 spørsmål 10. mai under de tradisjonelle mediedagene i Bergen.

Hver fjerde nordmann - 24 prosent - mener at media i større grad bør åpne for ytterliggående synspunkter - mot 11 prosent i Sverige og bare fem prosent i Danmark.

Over 4 000 personer har vært med i den omfattende undersøkelsen, som har utgangspunkt i 22. juli og er gjort før rettssaken startet. 600 journalister og mer enn 800 innbyggere forøvrig har svart på den omfattende undersøkelsen.

Splittet i Sverige I Danmark og Norge er journalister og «folk flest» helt på linje i synet på publisering av ekstreme holdninger.

I Sverige derimot er det dobbelt så mange «vanlige folk» som journalister som mener at mediene bør slippe til flere.

Journalist Pål A. Mæland i Bergens Tidende har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen av undersøkelsen for Nordiske Mediedager.

- Etter den debatten som har vært de siste dagene om tv-overføring av hele rettssaken, skal vi vurdere om det er mulig å gjøre en ekstra undersøkelse om dette punktet før Mediedagene, sier Mæland til Dagbladet.

Angrep utenfra Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, har hatt det faglige ansvaret for medievaneundersøkelsen.

Han har et par forklaringer på hvorfor det er så store forskjeller i svarene fra de tre landene - særlig mellom Danmark i den ene ytterkanten mot Norge og Sverige.

- Truslene etter karikaturtegningene av profeten Muhammed er det nærmeste Danmark har kommet en situasjon som 22. juli. Og det var en trusler og ytringer som kom utenfra.

- I Norge og Sverige har kriminelle handlinger og ekstreme ytringer kommet innenfra - 22. juli og drapene på Olof Palme og Anna Lindh. Og at de kritiske ytringssynspunktene er såpass mye sterkere i Sverige nå enn i Danmark, kan blant annet ha sammenheng med at det har vært større 22. juli-dekning i Sverige. Så vidt jeg vet, er det langt flere svensker som har fulgt NRKs dekning av saken, sier Aarebrot til NRK.

Eliteforvirring Og han tror ikke det er riktig at det er vanskeligere å slippe til med ytterliggående holdninger i store norske medier enn i Danmark og Sverige.

- Dersom tilsvarende innlegg om felles tema blir sendt til for eksempel Dagens Nyheter, Berlingske Tidende og Aftenposten, er jeg ganske sikker på at de blir vurdert like.

- Det er som regel to hovedgrunner til at debattinnlegg ikke kommer på trykk: at like synspunkter har vært trykt flere ganger før eller at de inneholder personangrep, som ikke er tillatt etter norsk lov og som avisa står medansvarlig for hvis de blir publisert, mener Aarebrot.

Og han peker at det er forskjell på hva «folk tror» og hva som er den er reelle virkeligheten.

- Utfra «elitedebattene» i media skjønner jeg folk kan få inntrykk av at det er vanskelig å slippe til. Det får jeg selv ta min del av ansvaret for. Men praksis sier noe annet - inklusiv de debattinleggene som Breivik selv la fram i retten og som i mine øyne er moderate mot endel av budskapet som for eksempel Fjordman fører til torgs. Breivik sa i retten at hans innlegg var avvist «hundrevis av ganger» uten at han kunne vise til et eneste konkret eksempel. Også han må ha blandet hva han tror og hva som er virkeligheten, sier professor Frank Aarebrot.

 

 - KAN FORKLARES:  Professor Frank Aarebrot mener det finnes logiske forklaringer på den store spriken mellom Norge, Sverige og Danmark i synspunktene på medieres håndtering av ytringsfrihet. FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN/DAGBLADET.
- KAN FORKLARES: Professor Frank Aarebrot mener det finnes logiske forklaringer på den store spriken mellom Norge, Sverige og Danmark i synspunktene på medieres håndtering av ytringsfrihet. FOTO: TOR ERIK H. MATHIESEN/DAGBLADET. Vis mer