Flertall. Eller ikke?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På tampen av vårsesjonen i Stortinget pågår det flere parallelle politiske debatter. Den siste åpnet Fremskrittspartiets Carl I. Hagen i går da han tok avstand fra personkarakteristikker og utstrakt kjeftbruk i politikken. Hagen tok selvkritikk og lovet å gå foran med et eget, godt «snill gutt»-eksempel når det politiske liv kommer i gang igjen til høsten. Tilsynelatende handler dette utspillet om god oppførsel og alminnelig dannelse. I virkeligheten er det en del av den pågående og mangslungne debatten om fordelene ved flertallsregjering framfor mindretallsregjering.

I går mente Høyres Erna Solberg at fordelene ved flertallsregjeringer blir overdrevet. Mindretallsregjeringer er helt ok i et så ordnet og sivilisert politisk system som det norske, hevdet hun. Logisk er dette jo ikke, men årsaken til at Solberg akkurat nå mener det hun gjør, er at et annet standpunkt ville invitert Fremskrittspartiet inn i regjeringen etter valget. Det er både KrF og Venstre og Jan Petersen imot. Så inntil videre er også Solberg imot regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet i hele neste stortingsperiode.

I opposisjonen er situasjonen den motsatte. I Arbeiderpartiet har Jens Stoltenberg bygd videre på forgjenger Thorbjørn Jaglands analyse om at den lange perioden med mindretallsregjeringer i lengden er skadelig for landet. Stoltenberg syntes han fikk bekreftet riktigheten av analysen da han selv regjerte i mindretall. I SV har Kristin Halvorsen lagt opp en strategi for å gjøre partiet regjeringsdyktig. Argumentene for en regjering med flertall i Stortinget hjelper henne i den prosessen, så hun er for. Åslaug Haga i Senterpartiet er i godt samsvar med tradisjonen i sitt parti når hun legger mindre vekt på de prinsipielle argumentene og mer vekt på hva partiet kan få ut av et samarbeid i en flertallsregjering.

Mindretallsregjeringer gjennom førti år har ikke vanstyrt Norge, men tida er overmoden for en ny periode med et fast flertall for regjeringen i Stortinget etter neste valg. Det vil gjøre det lettere å treffe store, tunge og langsiktige beslutninger i nesten alle saker. Unntatt i EU-spørsmålet, selvsagt.