Russland har siden krigen i Ukraina startet, gjentatte ganger truet Vesten med atomvåpen, og Norge er satt på det Russland omtaler som sin «uvenn-liste». En rekke land er på lista, som består av land som begår det Russland omtaler som «uvennlige handlinger» mot landet.

En undersøkelse utført av InFact på vegne av Dagbladet 13. desember, viser at flertallet av nordmenn mener Russland utgjør en trussel for Norge.

68 prosent av kvinnene, og 63 prosent av mennene mener Russland utgjør en trussel for Norge. Flertallet mener likevel at trusselen er middels stor.

Bare 14 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene svarer at de ikke frykter Russland.

Medier: Vil starte en storoffensiv

Mindretallet i undersøkelsen fordeler seg på hver sin side av skalaen: 11,5 prosent mener Russland utgjør en svært stor trussel, mens 9,3 prosent mener landet utgjør en svært liten trussel.

1024 personer over 18 år er intervjuet via telefon i undersøkelsen.

- Indirekte truet

Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, sier til Dagbladet at Russland er en trussel mot stabiliteten og sikkerheten i Europa.

Han påpeker imidlertid at trusselen mot Norge på nåværende tidspunkt ikke er høy.

- Norge er ikke truet. Samtidig er vi indirekte truet ved at Russland er revisjonistisk og ønsker å ta flere territorier. Så trusselen mot Norge øker, men det er fortsatt ingen indikasjoner på at Russland ønsker å utfordre Nato, sier Røseth.

- Kan komme overraskelser

Han sier videre at Nato er mye sterkere militært enn Russland, og at Nato ikke vil tape en eventuell krig.

- Konvensjonelt vil Nato vinne helt klart. Derfor søker nok Moskva å unngå dette, sier Røseth.

- Terskelen er høy

På spørsmål om hvilken skade Russland kan påføre Norge, sier Røseth at de kan utføre cyberangrep, og gjennom digitale virkemidler utføre trusler mot norske institusjoner og næringsliv.

Han peker også på at sabotasjetrusselen mot norsk infrastruktur i Nordsjøen er til stede.

- Jeg tror terskelen er høy for å anvende det, sier Røseth.

Han ser også på det som mulig at Russland kan ta i bruk såkalte «hybride virkemidler».

- Droner kan brukes til å intervenere og vise kapasiteter, som kan være trusler mot norske installasjoner og flyplasser. Det er absolutt virkemidler de kan anvende, sier Røseth.

Trusler: - Norge? Skyt dit

Russland har også kommet med trusler mot Norge. I november avholdt Marija Zakharova, talsperson for Russlands utenriksdepartement en pressekonferanse. Der tok hun for seg Norges beslutning om å skjerpe Forsvarets beredskap, før hun truet Norge med at «enhver uvennlig handling vil bli møtt med et passende svar».

Lukasjenko: - Vi er de giftigste

Under et program på russisk statlig tv i november kom tv-verten og propagandisten Vladimir Solovjov med trusler mot Norge. I programmet kom han blant annet inn på Nato-leder Jens Stoltenberg:

- Hvor er Stoltenberg fra? Norge? Skyt dit! Er han dansk, er han nordmann?, spurte Solovjov.

Den pensjonerte generalløytnanten og Ukraina-eksperten Arne Bård Dalhaug var ikke overrasket over uttalelsene til Solovjov og kompani.

- Jeg anser det for å være helt urealistisk, men det føyer seg inn i rekken av helt uansvarlige uttalelser russiske politikere har kommet med overfor Norge, sa Dalhaug til Dagbladet om trusselen.

Stor støtte

Norge har siden invasjonen av Ukraina gitt støtte til landet i form av både våpen, sanksjoner mot Russland og økonomiske bidrag, for å nevne noe.

I november opplyste Utenriksdepartementet til Dagbladet at 2,3 milliarder kroner er utbetalt i sivil og humanitær bistand til Ukraina og nabolandene etter Russlands invasjon. Etter planen skal beløpet for humanitær og sivil bistand fra Norge til Ukraina være på rundt 8,3 milliarder kroner.

Kaller dette en «advarsel»

Norge har også satt av bevilgninger på totalt 4,4 milliarder kroner til militær bistand til Ukraina i 2022 og 2023. Deler av beløpet er allerede utbetalt.

Det ser også ut til at nordmenn mener det er positivt at Norge bidrar til Ukraina. En undersøkelse utført av Respons Analyse, på vegne av Tankesmien Agenda i oktober viste at to av tre av respondentene var positive til at Norge sender våpen til Ukraina. 1225 respondenter i aldersgruppa 18-88 år deltok i undersøkelsen.

Ifølge undersøkelsen mener 87 prosent av respondentene at høye energipriser ikke påvirker deres syn på støtten i negativ retning, skrev tankesmia i en pressemelding.