Flertallet sier ja til vindmøller i norsk natur

Det har vært stormfulle protester mot utbygging av nye vindmølleparker den siste tida, men i en fersk undersøkelse svarer et flertall at de er for. Med visse forbehold.

AKSJONERTE: Det har vært en rekke aksjoner mot vindmøllene på øya Frøya. Her fra april da aksjonistene ble bøtlagt av politiet for å hindre anleggstrafikken med biler og paller Foto: Ronny Teigås / NTB scanpix
AKSJONERTE: Det har vært en rekke aksjoner mot vindmøllene på øya Frøya. Her fra april da aksjonistene ble bøtlagt av politiet for å hindre anleggstrafikken med biler og paller Foto: Ronny Teigås / NTB scanpixVis mer

Hærverk, tilgrising av anleggsmaskiner, beskyldinger om hets og sjikane. 21 nye vindkraftanlegg er akkurat nå under oppføring her til lands, og det skjer ikke uten protester.

Ingen steder har det vært høyere temperatur enn på Frøya i Trøndelag. Her har aksjonister har vært tilstede på byggeplassen siden 1. april for å vise sin motstand mot de 14 vindturbinene som skal stå klare neste år.

AKSJONER: Personer med finlandshetter har gjentatte ganger tatt seg inn i området for den omstridte vindkraftutbyggingen på Frøya.
Foto: Trønderenergi / NTB scanpix
AKSJONER: Personer med finlandshetter har gjentatte ganger tatt seg inn i området for den omstridte vindkraftutbyggingen på Frøya. Foto: Trønderenergi / NTB scanpix Vis mer

- Jeg vil si at protestene starter her. Folk kommer fra hele Norge for å vise sin støtte. Motstanden er kjempestor. Vi føler at kampen er viktig ikke bare for Frøya, men for resten av landet, sier aksjonsleder i aksjonsgruppa «Nei til vindkraft på Frøya» Eskil Sandvik til Dagbladet.

Byggingen er i gang på Frøya, men aksjonistene håper sivilombudsmannen som nå behandler saken vil stoppe den. Hvis ikke, vil de se på hvilke juridiske muligheter de har.

- Vi må vise motstand, det er hovedårsaken til at vi aksjonerer. Vi må også ha hverandre, det er tøft psykisk å se de ødeleggelsene som er på fjellet, sier aksjonslederen, som ellers sier det nesten er like mange årsaker til mostanden som det er innbyggere på øya.

- Noen gjør det av hensyn til naturen, noen til fuglebestanden av havørn og hubro, noen fordi det ødelegger tur- og boligområder.

20 millioner i kassa

I Trønderkommunen Roan er derimot stemningen en annen. Her åpnet Norges største vindpark i mai. Likevel har det vært minimalt med protester.

- De som står i en situasjon med mulig utbygging må gjerne ta seg en tur til Roan for å se hvordan sluttresultatet kan bli, og hva vi lokalt kan ha igjen for det, sier ordfører Einar Eian (Høyre).

Eiendomsskatt på vindkraften gir kommunen 20 millioner kroner ekstra i inntekter.

- For å sette det litt i perspektiv er det totale budsjettet på 90 millioner kroner, sier ordføreren.

For pengene blir det nytt sykehjem, nytt bibliotek og sikring av den rasfarlige skoleveien i kommunen. Nye arbeidsplasser er også kjærkomment for kommunen med 950 innbyggere.

Eian sier det har vært noe motstand også i Roan, men ikke i nærheten av det som har vært på Frøya.

- Motstanden går på nedbygging av uberørt natur. Det er et argument jeg har full forståelse for, men min personlige oppfatning er at på kort sikt er det ingen bedre løsninger for hvordan en skal få mer fornybar kraft en vindkraftutbygging, sier han.

Splittet

En fersk meningsmåling utført av Ipsos for Dagbladet, viser at Norge er splittet i synet på vindmøller. Under visse forutsetninger er det imidlertid et flertall som er positive.

Spurt om de mener det er greit å ta urørt natur for å bygge ut vindkraft svarer 25 prosent «Ja, selvsagt», 25 prosent og «Ja, men bare så lenge vindturbinene ikke er synlig fra turterreng eller i boligstrøk». På den andre siden svarer 39 prosent «nei». Ti prosent oppgir at de ikke vet.

I undersøkelsen er det også spurt om det er greit å ta urørt natur i deltakernes hjemkommune uten at det endrer resultatet nevneverdig. (Se faktaboks)

De geografiske forskjellene er ganske små, men motstanden er noe større i Midt-Norge enn resten av landet. Her svarer 43 svarer «nei» til vindkraft, 24 prosent «ja, selvsagt» og 23 prosent «ja, så lenge de ikke er synlige».

Mest positive er en i Oslo. 22 prosent «ja, selvsagt» og 32 prosent «ja» med forbehold om synlighet, mens 35 prosent svarer nei.

På Vestlandet, der vindkraft er høyt på agendaen, svarer 27 prosent «ja, selvsagt» og 25 prosent ja med forbehold om synlighet, mens 39 prosent svarer nei.

ROAN: Roan kommuene har totalt 100 vindturbiner fordelt på to parker. Det gir dem 20 millioner i eiendomsskatt, i tillegg til nye arbeidsplasser. Foto: Bjørn Rørslett / Samfoto
ROAN: Roan kommuene har totalt 100 vindturbiner fordelt på to parker. Det gir dem 20 millioner i eiendomsskatt, i tillegg til nye arbeidsplasser. Foto: Bjørn Rørslett / Samfoto Vis mer

Fornøyd med resultatet

Også klima- og miljøbevegelsen er delt i spørsmålet om vindkraft.

- Dette viser at det er delte meninger om vindkraft. Det er positivt at det er såpass stor støtte for vindkraft til tross for flere måneder med ensidig negativ propaganda, og at store deler av forstår at dette må til for å erstatte fossil energi og stanse klimaendringene, sier Marius Holm i Zero.

Naturvernforbundet leser resultatet annerledes.

- Jeg synes det er veldig fint at såpass mange er enige i at urørt natur har en verdi og at man må ta vare på den. Det som er vanskelig med den verdifulle naturen er at ikke alle har en forhold til den, at da nesten 40 prosent sier man ikke skal bygge ut synes jeg er positivt, sier leder av Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg.

Eskil Sandvik på Frøya mener målingen egentlig viser at det er motstand mot vindmøller:

- Jeg mener det kan leses som et nei når turbinene ikke skal være synlig i turterreng, sier han til Dagbladet.