Flinkest i klassen

Navn: Sylvia Brustad Alder: 33 Yrke: Statsråd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var ikke noe spørsmål om Sylvia Brustad skulle inn i regjeringen. Spørsmålet var hvilket departement hun skulle få, og hun fikk et av de tyngste. Og siden har den 33 år gamle kommunalministeren valset opp med tvungen lønnsnemnd for alle streikende som kunne true liv og helse eller den hellige budsjettbalanse. Hun gikk på en smell i regjeringens opplegg for kommuneøkonomien, men det var vel heller ikke bare hennes. Nå lanserer hun begrepet «solidarisk boligpolitikk», men solidariteten er foreløpig begrenset til Husbankens utlånsrammer. Og til overføring av lånemidler fra distriktene til Oslo og andre sentrale strøk.

Hun er ung, lovende og beslutningsdyktig, men har allerede lært seg ikke å tallfeste politiske løfter. Det gjorde hun til gagns med søndagsåpne butikker som ikke måtte overskride 100 kvadratmeter. Dermed skapte hun «Brustadbua». Et begrep som vil følge henne trofast gjennom den politiske karrieren. Og den peker ennå oppover og kan bli lang.

Det er den for så vidt allerede. Hun debuterte som 1. mai-taler hjemme i Engerdal som 13-åring. Der er det ikke bare «georginene i glaset» som er røde. Hun var den yngste kvinne som var valgt til Stortinget da hun tok plass som 22-åring, og bare 26 år gammel ble hun leder av Sosialkomiteen med ansvar for en tredjedel av statsbudsjettet. Hun hadde ikke fylt 30 da Jagland gjorde henne til barne- og familieminister.

Det sies at hun gråt da Kåre Willoch vant valget i 1981. Hun husket det kanskje da hun her om dagen fikk overlevert den gamle statsministerens innstilling fra det såkalte «Sårbarhetsutvalget». Selv er hun trolig blitt atskillig mindre sårbar med åra, og når hun overlevde hetsen mot «Brustadbua», klarer hun nok en en runde mot Norske Kommuners Sentralforbund. Det er neppe tilfeldig at Sylvia Brustad blir satt til å halvere antallet fylkeskommuner.

Brustads styrke og svakhet er oppveksten i AUF og partiet. Hun kan møteledelse og debatteknikk, hun kjenner bevegelsen fra innsiden, men hun føler nok også begrensningen et partiliv gir. Hun framstår ennå som en litt for prektig AUF-leder. En slags storesøster som hun var som eldst i en ungeflokk på åtte.

For hun har ikke engang jobbet utenfor rørsla. Hun rakk ikke å søke på Journalisthøgskolen før hun ble nominert på sikker stortingsplass for Hedmark. Og hvis hun ikke blir for selvsikker, flytter hun vel bare enda nærmere enden av Kongens bord. Privat er hun nyseparert.